De er en skandinavisk institusjon, og har etter femten års eksistens til gode å fostre en dårlig plate. Likevel, få band trigger åndssnobben og indiehora i meg som den svenske nasjonalskatten. Hver gang broderfolkets pop-flaggskip slipper ny plate, sliper jeg knivene hjemme på kjøkkenet. Desperat etter noe jeg endelig kan hate. Men det er fånyttes. Kent er nærmest uangripelige. Riktignok ser de jævlige ut på promobildene, men ingen kan ta i fra dem at de er et djevelsk dyktig popband. Fysj!
En plats i solen er kvartettens niende album, og slippes bare et drøyt halvår etter deres åttende, Röd. Dreiningen mot elektronikaen fortsetter, låter som «Ismael» og «Gamla Ullevi» høres ut som om de allerede er ferdig remikset av Familjen eller The Tough Alliance. Et tydelig symptom på at Kent har fått med seg hva som har foregått innenfor svensk elektronika de siste årene, og satser på å øke innsatsen.
Med baleariske disco-beats, innsmigrende strykere og klangfulle akustiske gitarer har Kent blitt et mer skamløst kommersielt Air France, med stø kurs i retning Middelhavet, vekk fra svenske campingplasser, til ett sted hvor solen alltid skinner.
Albumet veksler fint mellom uptempo klubb-bangere, midtempo pop-låter og sarte ballader, som den vakre avsluttende duetten «Passagerare» hvor Jocke Berg får selskap av jazz-sangerinnen Rebecka Törnquist. «Team Building» er en direkte liten rocker med et snev av vintage-Kent, mens «Ärlighet Respekt Kärlek» har sommer-hit skrevet over hele seg.
«Man kan inte setta heder som inte finns/på spel», synger Berg på «Ismael, og kanskje er det en kommentar til slike som meg. Som betviler bandets intensjoner, mener at de ikke er «ekte» nok, at de leverer et kaldt, kynisk og kommersielt produkt pakket inn som deilig, varm og følsom pop.
For jeg vil jo så gjerne mislike Kent. De får det til å høres så irriterende lett ut. Luftig, lekent og uanstrengt, som om det var den enkleste ting i verden å lage det perfekte lydsporet til sommeren som kommer.
En plats i solen kommer utvilsomt til å bli årets sommerplate for mange, så også for undertegnede. Æsj.
Glenn Olsen
Kent - En plats i solen
Popsyndere i sommersol
Er årets sommerplate signert Kent?
