Post Malone entret scenen på Stavernfestivalen slik bare Posty kan. Med sigg, alkohol, det velkjente gliset og håret uregjerlig til alle kanter kjørte han en godt gjennomført sjarmoffensiv.
23-åringen fra Syracuse, New York, starter showet for det norske publikummet med låta Too Young, som er å finne på Stoney-albumet som han slapp i 2016. Publikum faller for sjarmen til Post, og de ivrigste synger med fra første tone. Post presenterer seg som Austin Richard Post, og forteller hvor mye han setter pris på at alle har dukket opp for å se han.
Etter en grei start, med litt sviktende stemme, fortsetter han med Better Now fra skiva beerbongs & bentlys. Det er først da man hører hvor hes Posty er denne juli-kvelden. Stemmen sprekker ved flere anledninger, og kan virke litt skjærende i ørene.
Noe av det første Post Malone sa da han kom på scenen, som ble tatt godt i mot, var at han skulle servere en god miks av gamle og nye låter. Dette er et løfte han holder ved å dra frem noen av de beste låtene fra albumene Stoney og beerbongs & bentlys.Posty tar oss med videre gjennom låter som Sugar Wraith, Over Now og Feeling Whitney, før han leverer låten som virkelig tok Norge med storm: Psycho. At Stavernfestivalen kan denne hiten er det ingen tvil om. De er med på å synge fra begynnelsen av, og det er kanskje dette som redder Post da stemmen sprekker opp og drukner i tracket.
Post Malone sitt nyeste album beerbongs & bentlys har vært 11 uker inne på VG- Lista Topp 40, og det er tydelig at fansen har likt det de har hørt på skiva. Publikum er med å synge på nesten alle låtene han har i settet sitt. Post leverer så godt han kan til tross for en stemme som sprekker, blir borte og er hesere enn vanlig. Han kommer seg greit gjennom låtene Stay, som han gjør akustisk, og Go Flex.
rockstar er nok en hit fra 23- åringen som har gjort det bra i Norge. Det blir tydelig hvor stor hit denne låten er når Post setter i gang. De aller fleste synger av full hals, og dette redder igjen en Post Malone med en stadig sviktende stemme.
Låtene som man virkelig husker fra denne juli- kvelden er når Post sårt, ærlig og rått fremfører Fall Apart. Austin Richard Post gjør det klart at «this is the song about the bitch that broke my heart». Det klarer han å formidle godt gjennom fremførelsen av låten (i tillegg fikk han publikum til å rope «fuck that bicth» før han startet å synge). Alle som har opplevd kjærlighetssorg vil nok kjenne denne låten litt ekstra godt i sjela.
Mot slutten av kvelden velger Posty å gjøre «White Iverson». Dette var sangen som virkelig ga han en posisjon i musikkverden. Det virker som hele Stavern kan alle versene og stemningen stiger. Til the grand finale velger Post å komme med en oppfordring til publikum: «be your fucking self!», og forteller om hvor mange som ikke trodde på han da han først begynte med musikken. Han avslutter festen denne sommerkvelden med låta Congratulations, og det er her temperaturen virkelig stiger hos publikum. Det er ingen tvil om at Post velger å avslutte settet på topp og med god stemning. Han holdt løftet sitt om en god miks av låter, og dette falt i god smak hos publikum.
Alt i alt er Austin Richard Post en stjerne som fortsatt ser ut til å holde bena godt plantet på jorda. Han gir virkelig av seg selv til tross for at stemmen er hes, og til tider, sviktende. Han flørter med jentene på første rad, tuller og ler. Post skal ha for innsatsen, og han flyter godt på sjarmen. Publikum fikk det de kom for: allsang, god stemning og en sjarmerende Post som fortsatt har klart å bevare gutten fra Syracuse, New York, i seg.
