Lost in Brooklyn

– En ting som er sykt kult med der du bor, Sarah, er at det pleier å stå masse folk å henge i gata der. En morgen jeg gikk nedover lå det masse Hennesy-flasker i søpla. Da tenkte jeg at dette er for gangster, ass.

Sier Lasse (26), som deler kontor med Sarah (27). Våren 2013 er de henholdsvis hospitant og praktikant på Generalkonsulatet i New York, hvor de har kontor i 38. etasje, med utsikt over kjente skyskrapere og arbeider med forskjellige kulturoppgaver. Men sitatet ovenfor er ingen beskrivelse av disse lokalene, som preges av enorme møterom, fantastisk utsikt, pent kledde konsuler og viktig arbeid for å fremme norsk kultur i New York – Det er en beskrivelse av strøket de bor i.

Se for deg store industribygg med gjerder rundt, gjenger som henger på gatehjørnene og roper etter deg på gata. Biler som går på tomgang med stereoen på full guffe og skeive hus i lys pastell, side om side med høye «projects» (sosialblokker red.anm.) som huser tunge skjebner. Hvis man har sett The Wire er det enkelt å trekke parallellene. Det er her de bor.

Likevel føler de seg ikke spesielt utrygge her, selv om Lasse sier at det av og til kan være litt ubehagelig å gå gatelangs i nabolaget hvis han fortsatt har dressen på etter endt arbeidsdag. Turen til jobb, som tar 40 minutter med metroen fra Brooklyn til Manhattan, ser heller ikke ut til å plage de – For livet i New York går i ett, og det er et hav av ting å ta seg til.

Drømmen om New York

Det er 22. november og Sarah har mottatt en viktig og avgjørende telefon. Hun har vært på intervju hos både Generalkonsulatet i New York og Ambassaden i Washington, og nå har hun fått tilbudet hun håpet aller mest på.

– Jeg var veldig nervøs under intervjuet. I andre enden av telefonen satt fem personer fra konsulatet. Vi snakket i en halvtime og de drillet meg i detalj om søknaden, men jeg hadde en god følelse på slutten av intervjuet, og det viste seg jo å stemme.

Som mange andre har Sarah er sterk forkjærlighet for byen som aldri sover. Lenge har hun drømt om å finne en mulighet for å være der over en lengre periode. Da hun hørte om praktikantjobben i Generalkonsulatet var det ingen tvil om hun skulle søke, likevel gikk mange tanker gjennom hodet til Sarah før hun takket ja til tilbudet.

– Et halvt år helt alene! Hvor skal jeg bo? Hvem skal jeg henge med? Får jeg venner og hvordan er egentlig jobben? Men å våkne opp i New York hver dag det neste halvåret – det var en sjanse jeg ikke kunne la gå fra meg.

To måneder senere var koffertene pakket og Sarah full av forventninger og nerver. Hun setter mastergraden kunstkritikk og kulturformidling på NTNU på pause og setter kurs mot seks måneder med erfaringer og opplevelser i New York.

Muggen dusj og tidlig advarsel

Etter et brått møte med en skitten leilighet, forvirrede romkamerater og et muggent dusjforheng, synker pulsen inntil hun får sin første instruks: «Velkommen til New York. Ikke gå for langt inn eller ut på fortauet. Da kan du bli dratt inn i en bil eller bygning.»

Jobbe i skyskraper

Bygningen som huser blant annet FN-delegasjonen og Generalkonsulatet ligger på 825, Third Avenue. Et svimlende høyt bygg med nypolerte glassruter så langt som øyet kan se. I resepsjonen står dresskledde vakter som viser vei til de mange heisene som frakter folk opp og ned hver dag.

Her finnes en egen verden som jobber for å fremme Norge i New York. Man får innsikt i planer man ikke visste eksisterte og skjønner plutselig hvem det er som hjelper til når for eksempel Karl Ove Knausgård slipper «Min Kamp» i USA.

Folk på konsulatet er veldig jordnære og hyggelige med hverandre. Å ta en prat over en kopp kaffe i gangene, mellom viktige møter, er selvsagt. På kontoret til Sarah og Lasse er det en god tone, men mye seriøs jobbing. Poste nettsaker, sjekke mail, planlegge og organisere er store deler av hverdagen.

Samme bil som Dronningen

Det hender man jobber utenfor kontoret også, og det tar ikke lang tid før Sarah får kjøre rundt i en sort, nypolert diplomatbil med sotete ruter, lyse store skinnseter og egen sjåfør – Den samme sjåføren som tre uker tidligere kjørte rundt på selveste Dronningen. Det løfter følelsen av oppdragene som i store deler handler om henting og bæring av alkohol.

Denne uke jobber Sarah med festen på Snøhetta og Aquevitt og 40 kasser øl stor på hentelisten. Når man skal representere er det viktig at drikkevarene er i orden og at man har noe å tilby gjestene.

– Det har jo nærmest vært hovedsaken på noen av festplanleggingsmøtene, at vi må ha nok øl til festen. I fjor gikk de tom halvveis i festen og måtte løpe ut på gata å kjøpe mer til alle gjestene, ler Lasse før han etterligner «And this year, we´re gonna have twice the amount of beer!».

Det er riktignok ikke bare henting av alkohol som foregår av oppdrag. I løpet av halvåret har Sarah hentet og fraktet mange rare ting.

– Det sprøeste var nok da jeg skulle til atelieret til Bjarne Melgaard i Bushwick for å hente et maleri. Det var verdt over 100 000 dollar, og jeg var livredd for å miste bildet i bakken eller noe. Det var sprøtt.

– Mer menneskelige enn det jeg trodde

Jeg og Sarah sitter i Washington Square Park. Det er grønt og frodig. Et titalls ekorn piler rundt på bakken og opp i trærne. På benkene sitter alt fra slitne arbeidere som tar en pause, uteliggere, studenter fra universitetet like ved og folk som spiser lunsj i det fri. Jeg spør hvordan Sarah syns det har vært å være her, kontra det hun hadde sett for seg på forhånd. Hun tenker seg litt om, spiser litt på en muffins fra Whole Foods, før hun svarer:

– Da jeg kom hit visste jeg jo at jeg skulle jobbe med kultur og at det skulle bli en del organisering blant annet. Det har egentlig vært bedre enn forventet arbeidsmessig, både miljøet på jobb og oppgavene jeg har fått. Jeg har etterhvert fått mer ansvar også, og det betyr jo at de stoler på meg. Det er interessant å se hvordan de jobber på konsulatet. Det handler hele tiden om å presentere konsulatet. Alt er veldig høflig og går ordentlig for seg. Det er veldig lærerikt og noe jeg skal prøve å ta med hjem til Norge. Kollegaene mine på Generalkonsulatet er egentlig mer menneskelig enn jeg hadde sett for meg før jeg kom, legger hun til.

Ingen luksus

Et halvt år som praktikant er ikke en spesielt lukrativ jobb. Betaling er minimal og ligger på omtrent 7000 kroner i måneden. I Sarah sitt tilfelle går 6000 av de til å dekke husleien. Å overleve på en tusenlapp i måneden er umulig i New York. I tillegg til å stå for oppholdet for øvrig, man må man også dekke reisen til og fra selv.

For å få endene til å møtes skriver Sarah plateanmeldelser for Adressa. I tillegg hjelper mor og far til. Håpet er at oppholdet skal generere viktig erfaring for veien videre i livet.

– Det er vanskelig å si hva som er drømmescenarioet etter dette, men jeg må innrømme at selv om jeg ikke tenkte at videre jobb i utenrikstjenesten var aktuelt før jeg dro hit, hadde det vært kult å fortsette. Det viktigste er vel egentlig at jeg får meg en relevant jobb – det er jo det man stresser med som student. Etter å ha vært her har jeg jo kanskje også fått litt høyere krav til hva jeg vil jobbe med, innrømmer Sarah.

Et kjærlighetsforhold

Det har gått seks måneder, og Sarah har en drøy måned av sitt opphold i New York. Nå går turen snart tilbake til Norge. Sarah snakker om livet i New York med stor iver. Har hun forelsket seg i byen hun nå må forlate?

– Ja, Det føles ut som jeg forbereder meg på å slå opp med noen nå. Heldigvis har NY og jeg en avtale om at jeg skal komme tilbake.

Les også: Sarahs New York-favoritter

Privilegert praksis

Er det kun de rike og privilegerte som kan bli praktikanter gjennom UD? Siden norske praktikanter verken er i arbeid eller på skolebenken, må de grave dypt i egne lommer.

Her kan du bli praktikant

Vil du bo et halvår i Istanbul eller Kathmandu, Santiago eller New York? Sjekk ut hvor du kan bli praktikant og hva som skal til.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)