I tiden mellom sitt andre og tredje album (årets fantastiske Attack On Memory) har amerikanske Cloud Nothings gjort flere gode, kvalitetsforhøyende valg. Ett av dem er å få på plass Jayson Gerycz bak trommesettet. Han tilfører essensielt driv både på plate og live – og er en viktig årsak til at fredagens konsert på Øyafestivalen i så stor grad treffer publikum både i hjertet og magen.
Vokalist, gitarist og låtskriver Dylan Baldi har en beundringsverdig intens tilstedeværelse på scenen, og leverer bandets kompromissløse blanding av kraftfull pop, ny-grunge og garasjerock på direkte og engasjert vis. Stemmen hans er inderlig og sprekker på de riktige stedene, men innimellom blir han faktisk for ivrig; sluker overdrevent mange ord og trekker seg inn i sin egen euforifylte boble. Dessuten sliter han med tidvis med urettferdig dårlig lyd.
De sterke enkeltlåtene er Cloud Nothings største fortrinn, og den tre kvarter lange konserten på Vika-scenen domineres av materiale fra nevnte Attack On Memory. Bandet er på sitt beste når de lar hyperaktive, såre og fengende låter som «Cut You» og «Fall In» får dundre utover Øya-publikum i all sin direkte prakt. «Wasted Days» som er lengre enn åtte minutter på plate, fremføres også mesterlig – selv om bandet til viss grad mister fokus i de mest dronete partiene. Flere ganger i løpet av konserten blir dessverre disse partiene for lange, og stjeler urettferdig mye av bandets tilmålte, korte tid.
Trine Aandahl
