New York-veteranen og Wu-legenden Raekwon har en monstrøs backkatalog og har levert fra seg to av de beste hiphop-albumene noensinne i Only Built for Cuban Linx og oppfølgeren Only Built For Cuban Linx part II. Legg til en baklomme full av klassiske Wu-Tang-låter og Raekwon ser ut som en strålende booking på papiret. Strålende ble Raekwons 45 minutter på Vikascenen riktgnok aldri. Men jovialt ble det til gjengjeld.
Forskjellen på det skrikende, hengivne publikummet som hadde pugga hvert eneste ord da Wu-Tang gjestet Sentrum Scene snaue uker tilbake og det langt eldre og den ikke fullt så imøtekommende øyacrownden som møtte Raekwon ble tidlig tydelig , og Rae måtte blåse av Wu-Tang klassikerne «C.R.E.A.M» og «Can it all be so simple» før han fikk særlig med respons. «I’m gonna wake you up», brukte The Chef de første tjue minuttene på å messe, uten at det fungerte mer enn delvis.
Rae leverte blodtight på «Surgical Gloves», «Ice Cream» og «About Me«, fikk med seg publikum på Wu Tang Clan «Ain’t Nothin To Fuck Wit» og ODB-hyllesten «Shimmy Shimmy Ya» . Miksen av egne knallsterke spor og Wu-Tang-låter gjorde at det sjeldent ble mer enn ett hvileskjær av gangen, men til gjengjeld bremset han selv tempoet og rytmen i settet ved å uten unntak skravle mellom låtene. Norsk springvann ble rost opp i skyene og «The City of Norway» fikk bøttevis med skryt for både fjord og weed fra New York-veteranen. Jovialt og sjarmerende, javisst, men også trøttende og lite fruktbart for settet.
Når Rae etter førtifem minutter plutselig gikk av mens sidekicken ropte «the cut off our mics» inn en velfungerende mikk hadde han på ingen måte gjort seg bort. Legendarisk ble det aldri. Men et riktig hyggelig gjenhør, definitivt. Jeg setter fortsatt min lit til at Big Boi skal gjøre festivalen for oss rap-interesserte på lørdag.
Andreas Øverland
Bilder fra Reakwon konserten:
( Foto: Rashid Akrim, NRK P3 )
