Q-Tip: The Renaissance
[Island/Universal]
En av årets mest tilfredsstillende hiphop-utgivelser.
Q-Tips karriere etter et tiår som elegant mumlende, mjukt stridshode i den banebrytende østkystgruppen A Tribe Called Quest har mildt sagt manglet momentum. Det skyldes i liten grad rapperens egen innsats: Flere av albumene som skulle følge opp debuten Amplified har blitt skrinlagt av mistroiske plateselskapsfolk, og først etter ni år i den kommersielle skoddeheimen er han atter å finne i platehyllene.
Mirakuløst nok har The Renaissance blitt en av årets soleklart beste rapskiver, blottet for bitterhet, rusten flyt og andre trekk man gjerne forbinder med rappere som er i ferd med å bikke 40. Det er snarere lekenhet og smidighet, som sedvanlig kjennetegnet av minst like stor vekt på et lyrisk hvordan som hva, som står i høysetet her, balansert mot et låtmateriale som vaker mellom innrøykt sofakos og mer eller mindre blodig alvor på dansegulvet.
«Getting Up»:
[youtube KcL3_GKS0wg]
Klare høydepunkter finnes; ikke minst i form av den på best tenkelige vis tilbakeskuende åpningstroikaen ”Johnny Is Dead”, ”Won’t Trade” og ”Getting Up”, der A Tribe Called Quest-ånden videreføres i en oppdatert, kledelig organisk lyddrakt. Q-Tip står selv for produksjonen, med unntak av skakke, heseblesende ”Move”, som gir håp om at det finnes mer gull å hente ut av hvelvene til den avdøde mesterhjernen J Dilla. Og apropos håp: D’Angelos vokalinnsats på ”Believe” gjør abstinensene etter ordentlig livstegn fra den falne soulstjernen mindre prekære.
«Won’t Trade»:
Til syvende og sist er det kanskje mangelen på anstrengelse som gjør The Renaissance til et overraskende avbrekk fra hiphop-nedturen 2008. Den vil neppe forandre livet ditt, men sannsynligvis gjøre de neste månedene flere hakk bedre. Velkommen tilbake, Kamaal – la det nå ikke bli like lenge til neste gang.
Marius Asp
