Sist My Bloody Valentine spilte konsert i Norge – på Øya i 2008 – sto opplevelsen til en soleklar sekser. På Norwegian Wood er irene festivalens åpenbare feilbooking.
Det har blitt hevdet at rundt to tredjedeler av Frognerbadets kapasitet på 9000 publikummere var solgt ut på festivalens andre dag. Det store mysteriet er hvor de tok veien – på det store området foran scenen befant nemlig kun et fåtall seg. Det preger kveldens seanse mer enn det strengt tatt burde.
Det er nemlig lite å utsette på selve musikken. Kevin Shields & co. spiller som om det skulle stå om livet, og tilstedeværelsen de formidler sine febrilske svermerier med er tidvis forbløffende. Vokalen forsvinner riktignok med jevne mellomrom, og et par låter til fra årsferske m b v kunne de kostet på seg, ikke minst med tanke på hvor godt det tidlige høydepunktet «New You» derfra gjør seg live.
I stedet får vi en konsert med hovedvekt på materiale fra bautaen Loveless, og du skal være temmelig kald for ikke å la deg begistre av moderne klassikere som smellvakre «To Here Knows When», vindskeive «When You Sleep» og gedigne «Only Shallow», som alle kommer i bunnsolide tapninger. Men magisk blir dette aldri. Til det er den usynlige veggen mellom band og publikum for massiv og ugjennomtrengelig, og altfor mange ser trist nok sitt snitt til å forlate området idet bandet spiller seg varme i trøya.
Shields sier forøvrig – tradisjonen tro – ikke et kvekk mellom låtene, med unntak av et forsiktig «takk» etter et kvarter med ørevrenging under avsluttende «You Made Me Realise». Ingenting å takke for, Kevin. Virkelig ikke.
Marius Asp
