Ringos stjernesirkus

Enkelte vil kanskje påstå at det er patetisk at en mann på 70 reiser rundt og spiller gamle hits om igjen. Og selv om Ringo Starr har vært en av rockens aller mest betydningsfulle trommeslagere, er det noe som har vært – ikke noe som nødvendigvis lenger er.

Se flere bilder fra konserten her!
Les også: Rockens viktigste trommis

Han har helt klart hatt en enorm innvirkning på rockens historie og hvordan rocken ser ut i dag. Men hva er han i dag? Flyter han bare på å være den ene av to fortsatt gjenlevende fra The Beatles?

Ringo Starr på Norwegian Wood 2011. Foto: Per Ole Hagen, NRK. — Ringo Starrs vokale prestasjoner er ikke av de mest imponerende, men på Norwegian Wood imponerte han med et morsomt og underholdende show. Foto: Per Ole Hagen, NRK.

Dette er spørsmål jeg stilte meg før jeg fikk se ham i Frognerbadet lørdag. Jeg ville forsøke å se Ringo og hans All-Starr band, strippa for legendestatus.

Hører hjemme på en scene

Ringo sluttet aldri å være musiker, selv om det legendariske Beatles-kapitlet tok slutt. Han fortsatte ufortrødent, og vil for alltid være en mann som helt klart hører hjemme på en scene. Og han var aldri ”bare” trommisen i The Beatles. Han har også skrevet låter som ”Don’t Pass Me By”, og «Octopus’ Garden», i tillegg til at han gjorde viktige vokale bidrag på låter som «With A Little Help From My Friends» og flere av de han skulle framføre under kveldens seanse.

Og han har jo alltid vært den største klovnen av de fire Beatles’ene. Men holder det å flyte på sjarmen?

Da de først smalt fra The All Starr Band var jubelen stor, men selvsagt enda større da Ringo sjøl kom løpende inn på scena og sang ”It don’t come easy”.

Vokalprestasjonene er imidlertid ikke veldig imponerende og når bandet durer videre med Carl Perkins-låta ”Honey don’t” føles det som vi er på danseskole.

”Choose love” er fra Ringos siste album og en helt grei låt, men ikke noe som fikk publikum til å svinge veldig på ølglasset, før Ringo sjøl inntok trommepodiet og spilte sammen med bandets andre trommeslager – Gregg Bissonette.

Store stjerner

Nokså utilslørt introduserer han deretter seg sjøl – som om han hadde trengt det, og forklarer hvordan alle sammen i bandet hver for seg er store stjerner, som skal få gi sine bidrag til konserten.

På gitar har de med Rick Derringer som er mannen som går I front på neste låt – ” Hang On Sloopy”, som han laget i The McCoys.
Videre får vi Edgar Winter (lillebroren til blueslegenden Johnny Winter), som tar oss med på låta ”Free Ride”. Så får vi Wolly Palmar og The Romantics-låta ”Talking in Your Sleep”.

Palmar setter tilbake til Ringo, som sjarmerer oss med seg inn i Beatles-låta ”I Wanna Be Your Man”.

Nestemann fra All-Starr-bandet som får ta showet videre er keyboardist Gary Wright som gir oss låta ”Dream Weaver”, en stor hit i 1976. Deretter er det bassist Richard Page, kjent fra Mr. Mister som gir oss ”Kyrie” fra 1985, bandets største hit ved siden av ”Broken Wings”.

Så er det tid for allsang og ”Yellow Submarine”, før vi får kveldens kanskje mest spesielle, da Edgar Winter gjorde sin ”Frankenstein”, stående med sitt keyboard rundt halsen, før vi får se ham både med saksofon og på et eget trommesett – med selvlysende trommestikker (!).

Høydepunktet

Kveldens absolutte høydepunkt kom da Ringo fikk besøk på scenen av Steven van Zandt, som for tida er i Norge for å spille inn tv-serie – og folk fra Eels som hadde spilt tidligere på kvelden, i en flott finalemedley av «With a little help from my friends» og «Give peace a chance»

Ringo Starr på Norewgian Wood 2011. Foto: Per Ole Hagen, NRK. — Ringo Starr og hans All-Starr band fikk til slutt besøk av blant andre Steven van Zandt på Norewgian Wood-scena. Foto: Per Ole Hagen, NRK.

For meg blir det et nokså spesielt skue når Ringo Starr, etter et par låter, trekker seg tilbake til sitt podium og nærmest fungerer som en tilbaketrukket direktør i sitt eget stjernesirkus. Mens de andre artistene lirer av seg hver sin gamle hitlåt. Nærmest for å fylle opp et sett med låter, fordi Ringo ikke hadde nok sjøl til å lage en hel konsert.

Men hvorfor gjør han det? For å tjene penger? Neppe. Det har han trolig mer enn nok av. For å ha det gøy? Trolig. Han gjør det av kjærlighet til musikken og for å underholde. Og det klarer han og bandet veldig godt, sammen med publikum, som helt klart liker det de får servert.

Jeg må innrømme at jeg lenge hadde en svært skeptisk distanse til hele prosjektet, men må til syvende og sist innrømme at jeg blei sjarmert. Ikke så mye av teknisk brillianse, som av den musikalske gleden og ønsket om å underholde.

Dette spilte Ringo Starr og hans All-Starr band: