Jeg forstår Sweden. Hvorfor et norsk band har valgt navnet, og – i forlengelsen av dette – hvilke band de har latt seg inspirere av. På et tidspunkt på nittitallet besto halve CD-samlingen min nemlig av svenske band, der alle hørtes omtrent helt like ut: Popsicle, This Perfect Day, Naked, Speaker, Brainpool, The Wannadies, The Merrymakers, Jumper.
Musikalsk var dette den mest blomstrende indiepopscenen i Europa; en type eksplosiv powerpop som hintet til Ride, Oasis og Teenage Fanclub med nyanser av country. Det dukket opp nye, gode band nærmest hver uke – og etter hvert en egen festival i Skellefteå. De aller færreste av disse bandene overlevde dog Y2K, og dersom de gjorde det, var det ikke med heldig utfall (herunder nevnes Brainpool-rockeoperaen Junk i all særdeleshet).
Det er med rot i denne spesifikke musikalske tradisjonen Sweden nå albumdebuterer. Med et definitivt islett av den nostalgien den genererer for de likesinnede, men samtidig med nok særegenhet og grep om energi og refreng til at Under The Sycamore Tree blir en tidlig favoritt når våren og sommerens fremtidige roadtrips skal lydlegges.
Man skal ikke gjennom mange runder av singelen «Tomorrow Calling» før powerpopgliset brer seg (både den og «Hey C’mon» ligger forresten til gratis nedlasting på Urørt-sidene deres), og en gjennomgående forståelse for fuzz og øs på riktig tid og sted er noe av styrken til bandet. Kanskje ikke så rart, siden bandets hovedmedlemmer Fredrik Gretland og Christian Spro har fartstid fra band som Cumshots, Doopy og Beezewax.
Aller best er det når de trykker til ordentlig, og albumbeste «Loving Dead» er eksempel på dét: hvasse, sukkersøte riff og vendinger, muntert klokkespill og luftgitarvennlig refreng. Roligere låter som «Not Enough» fungerer en smule dårligere (midtempolåter var også alltid Popsicles akilleshæl), men dette blir for flisespikking å regne om man først har en hang til den type bekymringsløs fuzzkos som leveres her. «Hey C’mon», «Silver Moon» og «Midnight Cries» er alle naturlige innslag på alskens miksteiper tiden fremover fordrer.
Av og til er tekstlinjer som «Days are getting warmer, keep your hands on the wheel» og en lengtende akkord alt som skal til for å få sommeren tett på kroppen. Under The Sycamore Tree er en sjangerpopplate med bredt nedslagsfelt. Nyt den i tiden fremover.
Jørgen Hegstad
Albumet i Spotify
