The Pink Robots: Bylarm, Sub Scene
Årets Urørtvinnerne er en blank blanding av Superfamily, Donkeyboy og Pony the Pirate. Får man det kjedeligere?
Det er ikke noe godt tegn at jeg ikke blar tilbake til disse bandenes hiostoriske fellesreferanser. Og vi snakker Donkeyboy, som i vilje til å være popstjerner, Superfamilys høye stemmeleie og Pony the Pirates allsangtendenser. Dessuten: de tre nevnte bandenes minste felles multiplum. Dét multiplumet, som får en blekrosa skygge i The Pink Robots, heter radiovennlige sanger – uten den spesielle touchen.
The Pink Robots gjør en av Bylarms siste opptredener, og de gjør det til et etterhvert særs lydhørt, ungt publikum. På rusfrie Sub Scene med fri alder har de klart en fanskare. Og robotene fortjener akkurat sine fans; ikke minst hovedvokalist Hans Christian Helgesen gjør jobben med å varme dem opp, stikke hodet blant dem og henvende seg direkte med frierier om at de er deilige, kule og fantastiske. I tillegg avslører han nå og da potensiale som popartist, ikke minst når han strofer seg opp på den siste låta. Urørt-vinnerlåta «Curly» er kveldens mest interessante blant låtene de viste fram på kveldens showcasekonsert. Det sier litt: smått uinteressant, tross sitt pophook.
Pink Robots er i nærheten av å kjempe seg til over gjennomsnittet basert fordi de viser opp god gammaldags jobbing samt humør og fin vokal. Men det holder likevel ikke når låtene står dønn stille. Talende nok er Urørt-hiten den eneste som gir gjenlyd i hodet idet jeg går fra dem.
Siri Narverud Moen
