I kveld spiller Harald Are Lund flunkende ny musikk fra blant andre Cleckhuddersfax, Annuals, Dreamend, Misty Range, The Vaselines og Brian Eno.
Så blir tiden moden for at Harald Are og Thomas Felberg tar for seg den femte delen av historien om den unike og særpregete britiske artisten Roy Harper og årene 1982-1988.
Roy Harper, som blei født 12. juni 1941 i Manchester og vokste opp i Blackpool, hadde en nomadisk og brokete oppvekst.
Lagt inn på sinnssykehus
Han lot seg verve som 15-åring til flyvåpenet og ble lagt inn på sinnssykehus da han lot som han var gal for å slippe ut igjen. Etter en del elektrosjokkterapi på diverse institusjoner havnet han til slutt på reisefot rundt i Europa.
Han ble en ”busker”; en omreisende trubadur. Da han kom tilbake til England i 1964 ble han en av de nye stemmene i den progressive folkscenen, som sprang ut fra klubber i London, blant andre Les Cousins i Soho.
Etter flere plater på forskjellige plateselskaper gjennom siste halvdel av 60-tallet, havnet Roy Harper på det meget troverdige platemerket Harvest.
Roy Harpers korte kommersielle gjennombrudd kom med plata Flat, Baroque & Berserk, som i januar 1970 nådde 20. plass på albumlistene i England.
Hør låtene «Francesca» og «Davey» fra albumet her:
Oppsiktsvekkende og kreativ
Harper høstet enorm respekt hos andre britiske musikere i samtida. Jimmy Page, David Gilmour, Keith Moon og flere andre var ofte ukreditert med på platene hans og han medvirket på deres. Det forminsket ikke akkurat undergrunnsstatusen til Roy Harper på begynnelsen av 70 tallet.
Mellom 1970 og 1977 ga Roy Harper ut en rekke musikalsk oppsiktsvekkende og sterkt kreative album.
Stormcock ( 1971), Lifemask ( 1973), Valentine (1974), HQ (1975) og Bullinamingvase (1977), kom alle ut på Harvest Records og alle har stor samleverdi i dag.
Da 1980-årene begynte hadde Harper sluttet å selge plater og var en marginalisert og misforstått artist hos det store publikum. Etter punken ble Roy Harper sett på som en antikvitet fra en svunnen tid, hvor røkelse og indiske tepper sto i sentrum.
Dette er feil. Roy Harper har stått oppreist i opposisjon til det etablerte fra starten av sin karriere og helt fram til i dag, hvor han i en alder av 69 år fortsatt er aktiv.
Han har for eksempel en varm beundrer i Joanna Newsom, som har hatt ham med på turné – først i 2007 i England og i år i både Europa og England. Hun mener Roy Harper har en stemme og visjon som fortjener å bli hørt og at musikken hans er nærmest tidløs.
I 1980 røk han uklar med Harvest Records og var plutselig uten platekontrakt. Da startet han sitt eget plateselskap, Public Records, og under navnet The Roy Harper Band ga han ut ett ambisiøst verk med tittelen Work Of Heart, som kom ut som vinyl-LP og høykvalitets-kassett i 1982.
Plata fikk veldig gode anmeldelser og musikkjournalisten Derek Jewell utropte den til årets album i 1982.
Plata solgte dessverre minimalt og Roy Harpers bitterhet og ironi i mangel av en kommersiell karriere og den virkeligheten han så rundt seg i England i første halvdel av 80-tallet, skal prege hans musikk på denne tida.
Like aktuell i dag
I god Roy Harper-tradisjon skal vi i kveld få høre bitende oppgjør med forskjellige emner og ting som opptar han i samtida.
Han får også en liten suksess i 1985 med plata Whatever Happened To Jugula? som han ga ut sammen med sin gode venn gjennom mange år, Jimmy Page. Den plata går vi grundig gjennom i kveld og den er kanskje Roy Harpers beste 80-talls utgivelse.
Ingen høres ut som Roy Harper og musikken hans er like akutell i dag som da den kom ut og som vi skal høre mange fine eksempler på i kveld.
Platene som ikke solgte mye da de var nye, er fortsatt fulle av minneverdige låter fra en av Englands og Europas mest personlig låtskrivere og sangere.
Han dro på turné med Joanna Newsom i september og du kan høre ham nå i november hos Harald Are Lund og Thomas Felberg på P3 i kveld.
