Endring, 10. mars 2023 kl. 10.45: Saken inneholdt bilder fra et klasserom på Blindern vgs. Disse bildene er nå fjernet, da det ikke hadde blitt innhentet samtykke fra skolen om å fotografere der.
– Kondombruk er noe vi er veldig dårlig på. Det blir ikke brukt, sier Lars Skrindo (18).
Han sitter sammen med to kompiser fra russebussen Babelaid og tre venninner fra «kjæreste-bussen» Bundasliga.
– Når jenta går på prevensjon, tenker vi ikke noe over at vi bør bruke det, sier Jo Sannes (18).
Rubi Grimsgaard (18) nikker bekreftende.
– Så lenge prevensjon er på plass, tror jeg de fleste ikke stresser så mye med tanken på klamydia.
Skikkelig dårlig
Hele russegjengen, som går på Blindern vgs. i Oslo, er enig om at nesten ingen bruker kondom.
Akkurat dette bekymrer lege Trine Aarvold ved Sex og samfunn. Grunnen? Jo, klamydia er én ting, den kjenner de fleste til, men nå frykter hun en en annen og hissigere kjønnssykdom.
En gonoré-bølge med antibiotikaresistens som følge.
– Ut ifra smittetallene ser vi at Norge er skikkelig dårlig til å bruke kondom, og det er en trend vi er nødt til å snu raskest mulig. Spesielt hvis vi skal få stoppet de økende gonoré-tallene, sier Trine.
Men før vi får høre mer om tallene som skremmer legen, hører vi litt mer med russegjengen. For hva er egentlig grunnen til at det ikke blir brukt kondom?
Kleint på one-night-stand
– Hvis du er jente og en gutt spør om vi skal bruke kondom, føler jeg meg egentlig litt skitten, sier Clara Brox (19).
Hun sier spørsmålet om kondom fort kan gi inntrykk av at man selv skjuler en kjønnssykdom, eller tenker at den du er med, har dette.
Lars tror også dette er mye av grunnen til at det ikke blir brukt.
– Sånn det er nå, er det ganske rart å spørre om, sier han.
Russegjengen har blitt så vant til at kondom ikke brukes, i tillegg til at det fort kan bli veldig kleint å få den på.
– Jeg har hatt et forsøk på å bruke kondom, og da surret jeg noe vanvittig med å få den på. Kombinasjonen av den lange pausen og prestasjonsangsten som kom av jenta som lå og så på, gjorde at hele greia måtte settes på vent, sier Jo.
Lars legger til at kondomet også tar vekk noe.
– Det føles ikke like bra ut.
Gonorébølge i byene
La oss ta en pause fra russegjengen, og vende tilbake til Trine Aarvold, lege ved Sex og samfunn.
Dette er et senter hvor folk opp til 25 år kan prate om prevensjon og seksuell helse, eller sjekke seg for kjønnssykdommer.
I tid hvor en kjønnssykdom fra fortiden har blusset kraftig opp igjen, prøver Trine få folk til å skjønne viktigheten av å bruke kondom.
– Nå er det folk helt ned i 16–17-årsalderen som kommer til oss med kjønnssykdommen gonoré. Vi hører også om gonoré-utbrudd på skoler, og snart er det verre å ha sex i Oslo og Bergen enn i Syden.
Ifølge tall fra FHI var det i 2012 på landsbasis 445 tilfeller av gonoré. I 2022 var tallet 1857.
Trine poengterer at fjoråret viste en stor økning blant kvinner som ble smittet av gonoré. Nå er hun redd for hva 2023 kan by på, for så langt i år er det påvist gonoré hos 154 kvinner og 245 menn.
– Hvis denne utviklingen fortsetter, kan du tenke deg hvordan det blir, sier hun.
Når det gjelder klamydia ble det i 2021 meldt om 23 447 tilfeller. Trine sier hun venter spent på tallene fra i fjor og frykter disse er større enn noen gang.
– På Sex og samfunn var det en økning i fjor av andelen positive prøver, og vi merker at det er et større trykk på behandling av klamydia nå i starten av 2023. Vi har også hatt pasienter som har testet positivt på både klamydia og gonoré. Det er ingen god utvikling.
Trine sier hun venter på nye tall på hvor mange som fikk «klamma» i fjor.
Antibiotikaresistens
Noe av grunnen til at det er viktig å bremse smittetallene er at det blir mer og mer antibiotikaresistens i landet vårt. Dette er ikke bare et fancy begrep, men også et skummelt ord med tanke på framtida ifølge Trine.
– Gonoré-bakterien har allerede blitt resistent mot ganske mange varianter av antibiotika. Hvor vi tidligere kunne bruke tabletter, må vi nå gi en sprøyte. Dette funker godt i Norge enn så lenge, men ute i verden finnes gonoré som sprøyta ikke funker på.
For hvis man ikke lenger har en effektiv måte å behandle sykdommen, sier Trine at situasjonen kan bli farlig. Det er derfor hun nå står i fronten for å få flere til å bruke kondom, og hun mener vi kan stoppe utviklingen hvis alle blir med på dugnaden.
– Det er enkelt. Vi må bruke kondom når vi møter en ny partner. Og så kan man avklare etter hvert når man er trygg på hverandre om kondomet skal legges vekk. Hvis vi skal klare å hindre utviklingen, må vi beskytte hverandre.
Og hvis det går litt tregt med kondomet, har Trine et godt råd.
– Bli en kondomninja! Øv deg på det og bli god til å bruke det. Da tar det mindre tid og blir mindre kleint.
Ikke redd for gonoré
Tilbake hos russegjengen spør vi om de vet noe om gonoré.
– Jeg tror ikke det har nådd oss. Hva er symptomene? spør Jo.
Kjønnssykdommen mange referer til som «dryppert», ser ikke ut til å ha vært et samtaletema på skolen.
– Vi vet mest om klamydia, men ikke noe om gonoré, sier Lars.
For ifølge gutta har seksualundervisningen vært helt fraværende i løpet av skolegangen.
– Vi har vel ikke snakket om noe sånt siden 8. klasse, og da øvde vi så vidt det var å ta på kondom. Læreren gikk ut da vi skulle gjøre det. Det ble for flaut for han, sier Ola Stemshaug (18).
De andre gutta er enig og lurer på hvorfor de ikke har lært mer.
– Vi burde lage det til en årlig greie. Jeg ser for meg en stor dag dedikert til testing, sier Jo.
Resten av gjengen bryter ut i latter, samtidig som jentene er helt med på det kreative forslaget.
– Det hadde vært bra. Jeg hadde absolutt likt å hatt en hel dag med seksualundervisning. Tenk en sånn fagdag hvor vi kunne hatt forskjellige stasjoner, foreslår Izabella.
Ding dong
Hvem der? Lege Trine Aarvoll ved Sex og samfunn. Hun sier de står klare med åpne armer når folk ønsker teste seg.
– Har du ikke brukt kondom, men tester deg, er det full jubel uansett når du kommer til oss. Vi elsker at folk tester seg. De får en ekstra stjerne i boka, sier Trine engasjert.
Vi spør russegjengen om testing, og de svarer at de tester seg litt sporadisk.
– Etter sommerferien tester jeg meg gjerne, sier Lars.
Han fortsetter med å si at det er spesielt én grunn til at man lar seg teste.
– Du får litt «viben» på den du er med og vet om hun har en fortid. Da kan det være lurt å ta en test etterpå for å være på den sikre siden.
Jentene sier de gjerne tester seg sammen nede på helsestasjonen.
– Jeg tester meg hvis jeg er nede på helsestasjonen for å spørre om eller hente prevensjon. Da kan jeg en test i samme slengen, sier Izabella.
Clara sier hun pleide å være god på å teste seg.
– Før jeg fikk kjæreste, pleide jeg å teste meg fast etter hver gang jeg var med en ny. Det er litt stress, for det tar sånn 2 uker før du får svar, sier hun.
Avslutningsvis spør vi gjengen om hva som skal til for at kondom skal bli brukt.
De er alle enige om at de mangler kunnskap om hvorfor det bør brukes, spesielt nå i en tid hvor kjønnssykdommene lusker rundt oss.
– Vi får aldri høre noe om det, og hvis vi skal normalisere det, så må vi få mer kunnskap om det. Vi lager våre egne normer basert på det vi tror er greit, sier Ruby.
Gutta tror også det må skje en del før de tar med seg kondom på fest.
– Konsekvensene av å få klamydia føles ikke ille nok til å bruke kondom, men nå må vi kanskje revurdere hvordan vi ser på det her, spesielt med tanke på alle som får gonoré, sier Jo.
MER OM SEX OG SAMLIV:
