Ekstremmetalens gudfedre i Slayer fikk det ikke lett i Bergen i går, da de måtte spille som hovedattraksjon etter to av hardrockens ypperste yngre band. Gojira og Mastodon hadde henholdsvis sjarmert og imponert de vel 3000 som hadde løst billett, og at Slayer dro kvelden enda et par hakk videre oppover kvalitetsskalaen sier mye om de gamle mestrenes innsats.
Foran en litt pinglete vegg av Marshall-forsterkere, og under en passende nok grå himmel, snerret Slayer i gang med to låter fra bandets siste album World Painted Blood. Tittelkuttet fikk æren av å åpne konserten, og «Psychopathy Red» fulgte tett og tungt. Følelsen av at Slayer var i form inntraff umiddelbart, lyden var meget god til å være utendørs, og vikargitarist Gary Holt fra Exodus sjarmerte i løpet av sekunder med sin blodflekkete gitar.
Resten av det knallharde settet bestod nesten utelukkende av klassiske sanger fra Slayers mørke fortid. «Die By The Sword» ble hentet frem fra 1983, «Chemical Warfare» dukket opp fra 1984, og fanfavoritter som «Mandatory Suicide» og «Hell Awaits» fikk tankene til å gli tilbake til egen barndom. Den gangen jeg knapt turte å høre på Slayer fordi de var så skumle. Slayer i 2012 er ikke like farlige som da jeg var 12 og de var 20, og vokalist Tom Araya har blitt litt gråere i skjegget, men innsatsen og spillingen er fremdeles ypperlig.
Trommis Dave Lombardo er nok den som imponerer aller mest musikalsk, mens Kerry King som alltid er den som er mest metal, med sine tatoveringer over hele hodet og solid kjetting i beltet. Fansen fikk akkurat det de håpet på, servert så hardt som de ville ha det, og både ung og gammel var farlig nær mental orgasme da Slayer avsluttet med «Angel Of Death», og ikke minst ekstranumrene «South Of Heaven» og «Raining Blood».
Der og da føltes fireren jeg ga Motörhead for søndagens konsert i samme by vel høy. For Slayer var i en annen klasse. Slayer var i Slayer-klassen. Eller Slaaaaaaaaaaaaaayer, som det jo egentlig uttales. Imponerende innsats fra de gamle heltene under sitt aller første møte med Bergen.
Totto Mjelde
