Futten gikk ut av Oslo Live-torsdagen samtidig som sola forsvant over hovedstaden. Men denne gangen kan man ikke skylde på været; at store deler av publikum tar kvelden kun få låter uti siste konsert skyldes rett og slett det elendige bandet på scenen.
Scissor Sisters var kanskje et både glitrende og glamorøst livefyrverkeri en gang. Den tiden er definitivt over. Ikke bare er materialet på deres ferskeste skive, Night Work, tamme greier uten fremtidig Singstar-potensiale – men bandet klarer ikke en gang holde et visst nivå på de gamle, allsangvennlige låtene sine.
Under konserten på Oslo Live torsdag, lever de tidvis og i svært korte perioder på nostalgikvota. For eksempel funker det første halvminuttet av «I Don’t Feel Like Dancing» på den mest drita delen av det halvinteresserte publikummet som har troppet opp for å se torsdagens internasjonale mainstreamalibi – men der stopper det også.
Scissor Sisters anno 2010 minner mest om en østeuropeisk sirkustropp som drømmer om å være med i Eurovision Song Contest, men ikke evner å lage låter som fester seg. Falsettsynging, dragflørt og overdreven sminke kombinert med den ufattelig teite backdropen med coverillustrasjonen fra Night Work – en forsåvidt stram og fin rumpe hvis innehaver har dratt buksa altfor langt opp og holder et slapt grep rundt sine egne rumpeballer er alt annet enn underholdende. Ei heller er den stusselige, stakkato dansingen frontdame Ana Matronic og koristene prøver seg på. Det virker knapt som bandet har lyst til å late som de prøver å levere – her er det hele veien tydelig at vi ikke har å gjøre med et band som elsker turnélivet. Man skal ikke være hjerneforsker for å forstå at Scissor Sisters holder det gående kun for å melke siste rest av sitt gode (?) navn og rykte.
Sur vokal, et slapt band, gitarsoloer som er cheesy uten et ironisk tilsnitt og en generelt elendig prestasjon på scenen – det er tydelig at dette bandet ikke tror på sitt eget materiale lengre, og da skal det mye til for å tilfredsstille et publikum som nettopp har blitt løftet til værs av Crystal Castles og A-Trak.
Det store spørsmålet er bare hvorfor Oslo Live booker et band som dette? De burde heller holde seg til kvalitetsbookingene og unngå band som gir festivalen en schizofren og utydelig profil og forsurer publikum.
Bilder fra konserten:
Anmeldelse: Crystal Castles, Oslo Live: Ikke noe luftslott (5)
Anmeldelse: A-Trak, Oslo Live: Jatakk til A-Trak (5)
Anmeldelse: The Middle East, Slottsfjell: Vestenfor fest, østenfor trøst (3)
Anmeldelse: Band Of Skulls, Slottsfjell: Springskalle (5)
Anmeldelse: Belle & Sebastian, Slottsfjell: Gamle sanger om igjen, takk (4)
Anmeldelse: Zeromancer, Slottsfjell: Nulltoleranse (2)
