Les: Bienes hemmelige liv (2)
Sue Monk Kidds roman ”Bienes hemmelige liv” er lest og likt av mange. Nå kommer filmversjonen, men den kan umulig bli sett og likt av like mange. Den får meg til å føle som om noen har trykket 10 liter honning ned i halsen på meg. Det blir så kvalmende sukkersøtt at jeg får lyst til å spy.
Les: The International (3)
Regissør Tom Tykwer går på en liten smell med sin siste film, ”The International”. Rent teknisk er det godt håndverk, men dette er langt unna den magien han skapte i filmer som ”Løp Lola løp”, ”Krigeren og Keiserinnen” og ”Parfymen”. Historien er uengasjerende, og Clive Owen har altfor lite karisma til å bære filmen på sine skuldre.
Les: Han er faktisk ikke interessert (4)
Jeg må innrømme at jeg gikk til visningen av ”Han er faktisk ikke interessert” med små forventninger. Kanskje til og med noen fordommer. Det luktet kvinnefilm lang lei, og jeg er ikke kvinne, jeg er mann. Jeg var faktisk ikke interessert. Men jeg ble både overrasket, underholdt og sjarmert. Århundrets relasjonsfilm er det ikke, men den toucher fornøyelig innom samlivsproblematikk som burde være kjent for mange. Jeg ble interessert!
Les: Appelsinpiken (3)
Tre av Jostein Gaarders bøker har til nå blitt til film. Ikke alle har tålt overgangen fra perm til lerret like godt. ”Appelsinpiken” har blitt en tidvis fin film med en interessant kjærlighetshistorie i fokus. Filmens største fortrinn er skuespillerne Harald Rosenstrøm og Annie Dahr Nygaard, som er nye og friske bekjentskaper på kino. Men også de må fremføre dialog som sikkert er fin å lese i ei bok, men som høres ganske rart ut på film.