Mange av oss har på et etter annet tidspunkt lagd en liste over kvaliteter den ideelle partner skal inneha. Det kan dreie seg om noe så overfladisk som at han må være høyere enn henne. Eller noe så altoppslukende som at hun må vise forståelse for at elgjakta holdes hellig.
Mange vil imidlertid få en dårlig smak i munnen om du lister opp etnisitet på sjekklista når du jakter på kjærligheten.
Dokumentarist Frid Kvalpskarmo Hansen dro i samebryllup på Bjarkøy i Troms for å finne ut hvorfor noen helst vil finne en annen same.
► Hør dokumentaren
– Jeg har kompiser som har som krav at kjæresten må være same, kunne snakke samisk og helst være fra reindrifta.
- Krav: Du må være same
- Joikebingo og harselas
- 5 på gata
- Debatt: Er etnisitet viktig ved valg av partner?
Billedgalleri: Bryllup på Bjarkøy
[artikkelgalleri galleriartikkelid=»9477″ bredde=»970″ hoyde=»545″]
Krav: Du må være same
Hvis ungene mine vil ha bunad til konfirmasjonen? Nei, da setter jeg ned foten.
– Nordmenn flest vet nesten ingenting om samer, så da er det så mye lettere å finne noen som har den samme kulturelle bakgrunnen som deg. Da slipper du å ”lære noen opp” i samisk kultur og historie.
Språkkrav
Susannes venninne Ánne Márjá Guttorm Graven har selv samisk kjæreste og er enig i at det er lettere. Hun forteller videre at det å få seg samisk kjæreste også kan handle om å få tilbake noe man har mistet gjennom fornorskninga.
– Jeg har flere kompiser som har som krav at kjæresten må være same og må kunne snakke samisk fordi han selv ikke kan snakke samisk.
Ikke rasisme
Det er lett å tenke i rasistiske baner når det blir snakk om å foretrekke en folkegruppe fremfor en annen. Susanne Amalie er imidlertid ikke enig i at man kan trekke en linje mellom de to.
– Jeg har blitt anklaget for å være rasistisk når jeg har snakket om dette. Det er jeg ikke enig i. Det handler ikke om å se ned på nordmenn, det handler om å ta vare på en sårbar kultur.
For enkelte samer vil det likevel ligge negative undertoner i begrepet dáža (det nordsamiske begrepet for norsk mann) og rivgu (det nordsamiske begrepet for norsk kvinne). For andre handler det ikke om et negativt syn på nordmenn – men heller om det negative synet på samene.
Susanne Amalies forlover Anne Karen Hætta forteller at en viktig del av å ha samisk kjæreste er at du slipper å være i en evig forsvar for den samiske kulturen.
Det handler ikke om å se ned på nordmenn, det handler om å ta vare på en sårbar kultur.
– Jeg vet om folks om har norske kjærester som syns det er kjempeslitsomt å hele tiden måtte forklare og forsvare seg. Selv om du ikke liker å diskutere må du sitte og argumentere for hvorfor du vil at barna dine skal gå i samisk barnehage – forklare hvorfor du vil ha sameting. Da er det lett å føle at du er alene i forholdet.
Susanne er imidlertid ikke redd for at barna henne skal få et svakere bånd til det samiske selv om de har norsk far.
– Med meg som mor er jeg ikke redd for det.
– Men hvis de spør om å få bunad til konfirmasjonen?
– Nei, da setter jeg ned foten. Herregud, det har jeg ikke tenkt på en gang!
Frid Kvalpskarmo Hansen
frid.kvalpskarmo.hansen@nrk.no
Er etnisitet eller kulturbakgrunn viktig for deg ved valg av partner? Del din mening med oss i kommentarfeltet
Det handler om kulturell frigjøring. Mitt mål er å leve i et samfunn der det å være samisk er likestilt med å være norsk.
Joikebingo
Da Susanne dro på byen i Tromsø som ung student, lagde hun en ny lek. Reglene er enkle: Gjett hvor mange som kommer til å joike etter deg i kveld.
Det kan kanskje virke litt hårsårt å bli sur over noe så uskyldig som å bli joika etter når du er på byen i kofte. Susanne mener imidlertid ikke det er snakk om såre hårsekker – det er handler om vitser som har blitt dratt alt for mange ganger.
– Alt kan være uskyldig humor, men når man hører det mange nok ganger tenker man etterhvert at folk må skjerpe seg. Sketsjen med en full same på revy og ordspill på etternavnet ”Hætta” er rett og slett ikke morsomt lengre.
Mangler ikke humor
De samme tankene ligger bak den kraftige reaksjonen fra den samiske befolkningen da Kiwi, under sin årsfest i Tromsø, kledde opp 650 ansatte i en Kiwi-grønn kopi av Kautokeinokofta.
Mange så på dette som et uskyldig stunt og på samene som nokså humorløse når de reagerte med sinne. Susanne mener problemet ikke ligger i mangel på humor.
– Jeg tror mange blir sjokkert når de hører hvordan vi selv harselerer med oss selv. Jeg kan godt kalle hun der for ”ei jævla lappkjærring”, men om du hadde gjort det hadde jeg blitt skikkelig sint.
Jeg tror mange blir sjokkert når de hører hvordan vi harselerer med oss selv.
Susanne påpeker likevel at ting har blitt mye bedre og at forholdene for joikebingo derfor har blitt mye dårligere.
– Før telte vi seks joiker på de beste kveldene, men det begynner å bli en stund siden nå.
Frid Kvalpskarmo Hansen
frid.kvalpskarmo.hansen@nrk.no
Har du opplevd tilrop eller annet på gata basert på hvordan du ser ut? Del din historie med oss i kommentarfeltet
Slitsomme revysamer:
Hva ser du etter i en partner? Er etnisitet viktig? Har du vært sammen med noen som er veldig annerledes enn deg selv kulturelt? Del det med oss i kommentarfeltet
Koftepolitiet går rundt og skuler, og snakker på bygda dersom noe er feil på kofta di.
Derfor hater folk samer
Det er ikke bare noen få skrullinger som misliker samer. Nesten 40 prosent av lærere i en kommune i Finnmark mente at samiske rettigheter er en trussel mot demokratiet, skriver forsker Hadi Lile.
KOMMENTAR: FrP-politiker Frank Willy Djuvik skrev for en tid tilbake at han «hatar Islam og muslimar». Etter hvert presiserte han at han ikke hater alle muslimer, bare de som er kriminelle. Om han bare hater muslimske kriminelle og ikke kriminelle generelt fikk jeg aldri helt taket på. Det har jeg heller aldri skjønt i forhold til de som hater eller misliker samer generelt. De fleste vil ikke si at de hater samer fordi de er samisk.
Hvorfor hate samer?
Folk hater samer fordi de mener mange samer gjør eller sier ting som de ikke liker. De har mange eksempler og argumenterer gjerne for at de eksemplene de trekker fram er representative for store deler av den samiske kultur. Så vil mange hevde at de ikke hater «alle samer», bare de samene som gjør eller sier fæle ting. Eller mer vanlig: De sier at de ikke hater alle samer, men bare reindriftssamene. For de er garantert onde mennesker, det er da bare et faktum.
Det å hate eller mislike et helt folk, eller være skeptiske mot slike folk fordi man mener at «svært mange» av dem er problematiske, er det samme som å si at de er underlegne mennesker.
De er ikke like bra som «oss normale folk». Det er den arrogante tro på at den kulturen man selv tilhører er overlegen og opphøyet framfor disse andre menneskenes kultur. Det er en hovmodig og selvhøytidelig holdning som ligger bak en slik moralistisk tro. Jeg sier ikke at samer eller andre folkeslag ikke har kulturelle mønster og tradisjoner som kan eller bør kritiseres målt opp mot gitte moralske eller juridiske standarder. Jeg er ikke en kulturrelativist! Men de som misliker samer generelt har en tendens til å overdrive de negative sidene ved samisk kultur. Samtidig trivialiseres de negative sidene ved norsk kultur. Samer kan være like rasistiske som nordmenn, men å hevde at samer generelt er mer rasistiske og trangsynte enn nordmenn er nærmest en selvmotsigelse.
Fotsoldater for det norske folk
Noen vil kunne hevde at mangel på kunnskap er roten til alt ondt. Hadde de fordomsfulle nordmenn bare visst mer om det samiske folk ville de ikke vært så negative. Er det bare snakk om mangel på kunnskap? Jeg tror ikke det. Det stikker mye dypere enn som så. Det handler om sterke følelser, om identitet, moralisme og selvhevdelse.
Jeg tror mange av de som skriver de mest hatefulle ting om samer ser på seg selv som modige sannhetsforsvarere («riddere») i kampen for sitt eget folk. De forakter de feige «politisk korrekte» menneskene som ikke tør å kjempe mot ondskapen. De har ikke bare en rett til å angripe «disse onde samene» de har en plikt. De er «fotsoldater» for demokratiet og det norske folk. De er «vårt» siste håp.
Samer – en trussel mot demokratiet
Det er ikke bare noen få skrullinger som misliker samer eller har negative fordommer. Det er et meget utbredt fenomen. Jeg spurte lærere i Finnmark om Samer er kravstore/ sytete. Halvparten av lærerne sa ja. Nesten 40 prosent av lærere i en kommune mente at samiske rettigheter er en trussel mot demokratiet. Og over 70 prosent av befolkningen i Finnmark mener at samer har for mye særrettigheter til utmark (selv om samer ikke har en eneste særrettighet til land og vann).
(Kommentaren fortsetter under bildet)
Skal det være slik? Og hvorfor er så mange nordmenn så fordomsfulle mot samer? Nei det skal ikke være slik.
Stortinget har vedtatt lover og ratifisert flere konvensjoner som eksplisitt pålegger regjeringen å bekjempe fordommer mot samer og fremme respekt for deres rettigheter. Artikkel 29 i FNs barnekonvensjon er en slik lov. Men regjeringen, med Kunnskapsdepartementet i spissen, har lukket sine ører og øyne. Det finnes ingen konkrete planer eller strategier som på en grundig og realistisk måte kan realisere disse lovene. Regjeringen har ikke tatt ansvar.
Sametinget må også ta litt av skylden. De har i liten grad fokusert på hva nordmenn skal lære. De har så langt vært mest opptatt av å sikre samenes egne rettigheter. Det har likevel vært et økt fokus på å bekjempe fordommer i det siste fra Sametingets side. Men regjeringen har så langt vendt det døve øre til. Eller for å si det på en annen måte:
Den har nikket forståelsesfullt og sagt at det er fælt med disse fordommene. De har likevel ikke gjort noe særlig konkret.
Jeg tror mange av de som skriver de mest hatefulle ting om samer ser på seg selv som modige sannhetsforsvarere i kampen for sitt eget folk. De forakter de feige «politisk korrekte» menneskene som ikke tør å kjempe mot ondskapen.
Symbolske tiltak
De tiltak som er satt i gang for å bekjempe fordommer og fremme respekt for samenes rettigheter er stort sett symbolske tiltak.
I læreplanen er det skrevet inn flere opplæringsmål om samer, i en rekke fag. Blant annet i gym. Men det mangler en strategi bak og det virker som om de tror at bare barn lærer noe om samer (uansett hva) så vil fordommene forsvinne. Tre samiske ungdommer blir hvert år gitt opplæring til å reise rundt på alle landets skoler for å fortelle om samisk kultur. Disse samiske veiviserne er som regel flinke, men de har ikke magiske superkrefter. Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter er en liten organisasjon med et enormt mandat om å skape forståelse for urfolks rettigheter i Norge. De har tre ansatte og er plassert i Kautokeino. Regjeringen kan henvise til disse symbolske tiltakene hvis de blir spurt om hva de gjør. Journalister fra riksdekkende medier vil som regel aldri stille kritiske spørsmål. De er ikke er så interessert. Samer blir sett på som et lokalt nordnorsk fenomen. Dessuten er det så få samer. At det lave antallet kanskje har noen med 112 års rasistisk fornorskingspolitikk er ikke relevant.
Hadi Lile
Rettssosiologisk forsker ved UiO
P3dok som podkast
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)