Jamie Lidell, Sjøsiden
Jamie Lidell har tatt steget over i soulen på plate, men holder fast på klubb-røttene på scenen.
En pen, kortklipt mann i hvit skjorte og stilfulle briller står på Sjøsiden og danser lett. Han bryter ganske radikalt med Øya-estetikken. Bruddet er kjærkomment, også musikalsk. Lidell er trippende soulprins med det kritikerroste ”JIM”-albumet i bagasjen.
På scenen følger et sløyt firemannsband Lidell organisk og funky til døra, men etter ca 20 minutter må de rusle ut en etter en, idet Lidell inntar posisjonen på høyre flanke som beateksekutør og enmannsband. Overgangen er elegant og viser at Lidells talenter strekker seg til langt mer enn det vokale, men avslører også en schizofreni i uttrykket. For vil Lidell være eksperimentell elektronika-artist eller vil han være låtbasert soulsanger? Han har åpenbart ikke bestemt seg, og klarer i for liten grad å fusjonere uttrykkene.
Bandet kommer omsider inn igjen. Også denne gangen er overgangen elegant og bandet låter strøkent, men instrumental-jammen de legger ut på er vel lang. Når forløsningen først kommer er den upåklagelig, men man sitter igjen med følelsen av at Lidell bør gå noen runder med seg selv for hvordan han bringe neosoulen ut til folket.
Håkon Moslet
Video:
NRK har ikke konsertopptaket av Jamie Lidell, men tidligere på dagen spanderte han en av låtene sine:
Lydverket spanderer Jamie Lidell:
