De britiske synthpoplegendene i Depeche Mode var et av 80- og 90-tallets aller største band, men har slitt med å skaffe seg nye fans på denne siden av årtusenskiftet. Delta Machine, albumet de slapp tidligere i år, er blant deres svakeste hittil.
Og starten av konserten i Telenor Arena var heller ikke den beste. Publikum var ivrige etter å se sine gamle helter på scenen, men desibelnivået sank raskt da de seige Delta Machine-låtene «Welcome To My World» og «Angel» åpnet showet.
Dave Gahan, bandets vokalist og frontfigur, virket rett og slett litt uengasjert der han valset rundt i glittersinglet, stramme bukser og med vannkjemmet hår. Distansen mellom han og publikum var større enn den burde vært, og det kunne virke som om han selv forstod at låtene ikke holdt topp Depeche Mode-klasse.
Grumsete lyd, halvfull arena og høy temperatur gjorde det nok ikke noe bedre for vokalisten. Jakka ble kastet allerede etter første låt.
Det var først en time ut i konserten at ting begynte å snu for Gahan og gjengen hans. Etter et par solonumre av bandets mesterhjerne Martin Gore, og en middels versjon av «Heaven», virket det som om det var et annet band som stod på scenen. Nå kom deres største hits på rekke og rad, og i takt med varmen, steg stemningen blant publikum.
Da «Enjoy The Silence» og «Personal Jesus» runget ut over høyttaleranlegget mot slutten av settet, viste Depeche Mode seg som det bandet de tilreisende hadde betalt hundrevis av kroner for å se. Allsang, høylytt applaus og veivende hender fra første til bakerste rad, var ikke mindre enn fortjent for engelskmennene.
Og når du sitter igjen med gode kort som «Just Can’t Get Enough», «I Feel You» og «Never Let Me Down Again» på hånda, så er det bare å satse det du har. Og det gjorde Depeche Mode. På ekstranumrene følte jeg virkelig at bandet koste seg på scenen, og Gahans hoftevrikk var lettere og mykere enn tidligere i konserten.
Joda, jeg vet at dette er en promoteringsturné for Delta Machine, og det er bare rett og rimelig at bandet viser frem flere låter fra albumet, men det er bare så synd at Depeche Mode må bruke så mye tid på middelmådige låter, når de heller kunne spilt enda flere slagere. Heldigvis greide de å snu skuta akkurat i tide denne gangen.
