Klovner i Kamp, Roskilde
Det store comebacket blir forhåpentligvis det siste comebacket.
Klovner i Kamps store comeback var åpenbart etterlengtet på Odeon Scene. Allerede tjue minutter før Dansken, Alis, Fingern og Dr.S gikk på sto det et par tusen nordmenn og ropte. Og sang.
Og fra de går på til «Showbiz» til de skrikes inn til ekstranummeret «Nattens Sønner» har de det dedikerte publikum i sin hule hånd, på tross av til tider grusom lyd inne på Odeon. Dansken flekker barisen omtrent før de har gått på, bruker første låtpause på å fortelle at han hadde mareritt om at ingen skulle komme på gig’en natta før, og andre pause på å fortelle at han er så stolt at han blir kåt fordi at det er dukket opp så mange. Skamløst publikumsfrieri, altså. Og skamløst er nøkkelordet her.
Klovner i Kamp var (og er) utvilsomt flinke til å gi publikum en opplevese. De jobber like knallhardt nå som i gamle dager under publikumsvinnere som «Kaninkoker», «Damer», «Oslo», og «Valsen» har de fokuset på publikum, uten unntak. Diverse sceneantrekk (Finger’n i kjole blant annet) og generelt høyt energinivå blanda med joviale tekster om alkohol og puling går dessuten sjeldent feil i festivalsetting og pit’en får akkurat den opplevelsen de kom for. De overnevnte låtene, sammen med «Andeby City» og «Syng» får de norske noen-og-tjueåringene til å flippe fullstendig ut i en blandig av fyll, nostalgi og glede.
Dessverre er nostalgidelen hovedproblemet med Klovner i Kamp generelt, og dermed også gig’en. Gjenhøret med rappinga, jovialiteten og tekstene gjør at jeg er fryktelig glad for at dette kun er en enkeltstående konsert og ikke en reunion. For selvom låtene gjøres bra live betyr ikke det nødvendigvis at låtene er gode i utgangspunktet. Fakta er at rappinga til tider er pinlig dårlig, og en låt som «Syng» hadde jeg fortrengt for lengst. Når Apollo hopper ut på scenen etter førti minutters tid, minner det hele om å se en episode av barne-TV i voksen alder («var det såååå dårlig?»). Satt opp mot for eksempel Lars Vaular er Klovner i Kamp anno 2009 håpløst utdatert, teknisk ganske ræva og tekstmessig helt i bakevja.
Men, som sagt, live er de fortsatt hardarbeidende (og langt mer engasjerende enn for eksempel nevnte Vaular). Resultatet er at jeg på vei ut av teltet, mens Klovner gjør andreverset av «Nattens Sønner» priser jeg meg lykkelig for at Klovner-i-Kamp-eraen i norsk rap er over, samtidig som jeg tar av meg hatten for at gladgutta tross alt leverte en solid konsert for menigheten. Hvis det gir noe mening i det hele tatt?
