På fredag anmelder Filmpolitiets Birger Vestmo det siste tilskuddet til filmer som handler om musikere: The Runaways
Filmen handler et av verdens største jenterockeband, med frontfigurene Cherie Currie og Joan Jett. I hovedrollene finner vi vampyrelskende Kirsten Stewart og nyvoksne Dakota Fanning
I verdenen av musikkfilmer finner man ofte den faste oppskriften om kjærligheten, gjennombruddet, suksessen, dop-problemene, og gjenerobringen. De siste årene har filmer om artister som Johhny Cash, Ray Charles, og Bob Dylan vært store suksesser. Livene til ikoner og stjerner gjør seg godt på film, og er noen av favorittene til Filmpolitiet:
24 Hour Party People
Filmen fra 2002 er regissert av Michael Winterbottom og handler om musikkmiljøet i Manchester fra 1972 frem til starten på 90-tallet. I filmen møter vi plateselskap-mogulen Tony Wilson, som var en sentral karakter i musikkmiljøet i Manchester.
– Dette var mannen som oppdaget band som Joy Division og Happy Mondays. Det er en musikalsk komedie om de ville tilstandene i Manchester på denne tiden. Wilson var jo en slags gudfar for musikerne i Manchester, sier Birger Vestmo.
– Det er en underholdende film med bra musikk, som har en vellykket miljøskildring fra musikkscenen på denne tiden, sier Vestmo.
The Doors
The Doors er i følge taglinen «The ultimate story of sex, drugs, and rock ‘n’ roll». Oliver Stone står bak filmen fra 1991. I hovedrollene finner vi Val Kilmer, Meg Ryan og Kyle MacLachlan
– Oliver Stone lager jo aldri filmer som man stiller seg likegyldig til. Her førte han oss inn i psykedeliaen på 60-tallet, og gav oss en fortelling om hvem Jim Morrison var, uten at den ble en musikk-historisk film, mener filmpolitiet.
– En god musikkfilm skal gi oss et stemningsbilde av den tida artistene opptrådte i, som setter det musikalske inn i en større sammenheng, sier Vestmo. Felles for «The Doors» og «24 Hour Party People» er akkurat dette.
Control
I 2007 kom filmen om vokalisten i Joy Division, Ian Curtis. Regissør Anton Corbijn er mest kjent som fotograf, og fulgte karrieren til Joy Division gjennom sine bilder. Filmen er basert på boken «Touching from a Distance» som ble skrevet av Curtis’ enke.
– Control er en knakende god dramafilm om Ian Curtis og Joy Division. Den treffer blink på miljøskildring, og den gjenskaper intensiteten i musikkmiljøet på denne tiden. Spesielt når man ser virkelige klipp med Joy Division ser man hvor virkelighetsnær denne filmen er, sier Vestmo.
– Den forteller en historie om unge mennesker som brenner for musikken, som oppnår suksess, men som oppdager at den også har sin pris, sier Vestmo.
Hva er den beste musikkfilmen? Diskutér her!
