Asbjørn Slettemark lener vekten over på det høyre beinet. Han ser kjapt over notatene i venstre hånd, og skifter vekten tilbake til venstre. Han stirrer rett inn i kameralinsen, mens nye og gamle fans av Lydverket ser forventningsfullt opp på ham. Asbjørn åpner munnen.
Dette er siste gang noen skal få æren av å åpne en Lydverket-sending. For etter å ha vært NRKs musikkjournalistiske flaggskip på TV i ti år, er det nå altså slutt.
Se flere bilder fra sendingen her!
Tilbake til 2002
På scenen bak ham sitter Thomas Dybdahl i en hvit, lettere oppkneppet skjorte – flankert av to fiolinister, en mann på cello og én bratsjist. Låten som åpner sendingen er «From Grace» – og får ikke bare et unisont sukk til å flyte gjennom salen, men den tar oss også tilbake til året den ble gitt ut på debutplata …That Great October Sound.
2002 er nemlig samme år som Lydverket først ble sendt på TV. Den gangen stod Marius Hoel og Barbara Jahn bak programmet. Og selv om de synes avslutningen er vemodig, er de stolte over de skapte for ti år siden.
– Vi er vel begge enige om at vårt største øyeblikk med programmet var da vi vant Gullruten i 2003 for det første programmet. Det var ekstremt viktig for statusen programmet skulle få, sier Hoel.
Livemusikk i sentrum
Det er riktignok ikke bare Thomas Dybdahl som inntar scenen på Cosmopolite i Oslo. For sendingen handler like mye om å feire artistene som har blitt fulgt av programmet siden barnsben av som å feire seg selv; LidoLido trapper opp med kun et Rhodes-piano for å spille en dempet versjon av «Different», mens skinnvest og tatoverte brystkasser slår følge med Kvelertak og deres nye låt.
Det utvilsomme høydepunktet er likevel når Susanne Sundfør og Röyksopp spiller sammen for aller første gang. Hun kledd i sort; de gjemt bak et lysende molekyl-lignende skjold. Over to låter blandes det beste av to verdener: Röyksopps suverene og utviklende tilnærming til dansegulvet og Sundførs dramatiske og distanserte fremtreden.
Selv om livemusikken har stått i fokus i programmet kun de seneste sesongene, er det dette som har blitt Lydverket for de aller fleste.
– Mitt største Lydverket-øyeblikk var da Kråkesølv spilte live i forfjor. Det var på vinteren, så det var kaldt ute og varmt inne, sier Ragnhild Solberg, mens Atle Lindtjørn og Terje Andersen ramser opp liveopptredener av Lissie, John Olav Nilsen & Gjengen og Christian Antila som det de husker best fra Lydverkets ti år på skjermen.
På grunn av uenighetene mellom NRK og vederlagsorganisasjonen IFPI ble Lydverket forrige sesong nødt til å sette livemusikken enda mer i sentrum. P3s bassdronning. Christine Dancke, synes at det har gjort programmet bedre.
– Det har gjort at Lydverket har blitt mer interessant og fått en større dybde. At det nå ikke kommer til å være noen arenaer for andre enn superkjente artister å få spille på TV burde få norske artister til å rase og snu seg i grava, sier hun.
Mimrestund
Programmet benytter også anledningen til flere av de beste, snodigste og vondeste øyeblikkene de har klart å fange gjennom 21 sesonger på eteren. Husker du for eksempel da hiphop var så upopulært i Norge at rapperne måtte hamstre sine egne skiver for å komme på VG-lista?
Eller da et purungt Kaizers Orchestra snakket ambisiøst om å skulle ta over kontinentet? Eller da Marion Ravn spilte en pinlig intimkonsert i kantina til konsertbyåret Live Nation i et forsøk på å skape en internasjonal karriere?
Slik er altså historiens siste Lydverket-sending: Den handler ikke bare om å se tilbake på alle ypperlige tv-øyeblikk musikkprogrammet har klart å fange, og feire seg selv for det, men sendingen handler like mye om å vise hvor bra et musikkprogram på TV kan være. Dette er en storartet feiring av slutten på noe godt.
Lydverkets finalesending vises på NRK2 neste onsdag klokken 21.15.
