Sliten? Øm i nervene etter lange døgn på Hove? Lengter du etter din egen seng, samt vann, varme og sanitet? Da håper jeg du befant deg på The Bronx-konserten denne fredagen. Dette er nemlig helt tydelig et band som vil deg vel.
Kvintetten, som ser ut som om de kunne vært castet til en hvilken som helst amerikansk sit-com, tar ikke seg selv altfor høytidelig idet de entrer scenen til tonene fra sitt muntre mariachi-alter ego, Mariachi El Bronx. Men allerede fra første skarptrommeslag av «Knifeman» har Matt Caughthran og vennene hans tatt strupetak på publikum, og fra og med tredjesporet «White Tar», en av mange låter fra debutalbumet som serveres denne ettermiddagen, dannes det små tilløp til moshpit foran scenen.
«I need you right now», messer Caughthran før «Inveigh». Følelsen er gjensidig, og like etter befinner han seg blant publikum, en kompakt pakke av energi som svirrer rundt store deler av området foran scenen og hisser et takknemmelig publikum til dans.
Bandet gir hele veien det de har, med et lite minus i margen for blasse «White Guilt». De hadde fortjent å stå foran et større Hovepublikum. Det ser likevel ikke ut til å affisere bandet stort, der de hamrer ut den ene tettpakkede perlen etter den andre, inkludert gnistrende versjoner av «Gun Without Bullets», «Cobra Lucha» og «Strobe Life».
Det er en holdning det er lett å sette pris på, og når «Heart Attack American» og «History’s Stranglers» fillerister området, er The Bronx og Hove blitt en nær vennekrets. Ses vi neste sommer?
Marius Asp
