De fire bergenserne i Razika har kvittet seg med mye av demopreget som kjennetegnet deres første album, Program 91, på det ferske albumet På vei hjem. Jentene, som såvidt har bikket tjue, låter tryggere og bedre på sitt nye album, og har utviklet seg som låtskrivere. Med en ikke så altfor komplisert formel med bittersøte tekster om livet som nesten voksen og et enkel skapop-komp har de sjarmert seg inn i mangt et norskt hjerte – og by:Larms hovedarena er godt tettpakket når kvartetten spiller opp til dans fredag kveld.
Denne konserten er den første hvor bandet fremfører låtene fra det nye albumet, og nervøsiteten er tydelig tilstede. Og det med god grunn. Det låter nemlig ikke som om bandet har tilbrakt nevneverdig mye tid i øvingsrommet i forkant. Låtene, som høres tighte og fine ut i innspilt form, forringes litt for ofte av sur vokal og dårlig samspill. Da hjelper det lite at to nye blåsere er på plass for anledningen.
Riktignok tar den halvtime lange konserten seg opp mot slutten, etter at vi har fått høre et par låter fra debuten, som sitter langt bedre. Allikevel blir den enkle formelen Razika har gjort suksess fort gjennomsiktig når låtene ikke sitter. «Jenter», «Eg vetsje» og singelen og avslutningslåta «Oslo» er unntak, selv om også sistnevnte blir anmassende når refrenget gjentas til det kjedsommelige. Selv om nye låter er på plass, føles det ikke ut som liveuttrykket til bandet har utviklet seg nevneverdig på de tre årene som har gått siden de debuterte på by:Larm.
Det skranglete uttrykket kan være fint, det – så lenge det er egjennomtenkt og ikke et resultat av slurv. Razika kan bedre enn det de viste hovedstaden denne februarkvelden.
Trine Aandahl
