Bærumskarene Erik Mortvedt og Kristoffer Tømmerbakke er en av landets mest populære hip pop-duoer. Skamløst har de erobret hitlistene samt afterski- og russefester. Perfekt til sitt bruk. Og det er jo for så vidt ingenting galt med å selge sjela si til kompispris så lenge man vet hva det innebærer.
Fem album uti karrieren har duoen fått heltestatus og samtidig blitt sablet ned. To sterke motsetninger der, altså. Den simple oppskriften som består av refreng-tunge spor med produsenter med popsensibilitet, er en gullgruve. Lønnsomt? Ja. Fordummende? Alltid.
Fem viser få eller ingen tegn til progresjon hva angår musikkferdigheter siden sist. Kyniske hits på møkkahits. Erik & Kriss har kommet for å bli. Litt som kakkerlakker og internett.
“… får ut ting ut gjennom hits som vår kunstform, hakke valgt dette livet, det har valgt meg” (“Fordi vi må”), er egentlig en troverdig linje. Også en ærlig sak. Men at det er gjennomgående svakt låtmateriale med dvaske tekster av middelmådige rappere med sans for anslående allsang-refrenger, er hevet over enhver tvil.
De er i det minste konsekvente. De vil ha penger til å kjøpe all dritten de trenger. De «sløser penger på noen strippere på stenger, rocker hotte solbriller, popper koffeinpiller» («Insomnia»). Genuine følelser. Genuint døvt.
Ali R. S. Pour
