Å være lillesøsteren til Beyoncé samtidig som man skal bygge sin egen musikalske karriere er kanskje ikke den letteste kombinasjonen. Der storesøster Knowles har vært superstjerne i mange år, har lillesøster måttet kjempe ekstra hardt om oppmerksomheten – og for ikke å bli konstant sammenlignet. For Solange har det nok heller ikke hjulpet at hun hele tiden har vært på leting etter sin egen retning innen musikken. La oss virkelig håpe hun har bestemt seg nå.
Solange har både dyrket Motown-soundet og vært innom R&B-pop. Siden 2008 har hun imidlertid brukt tiden på å knytte bånd i kredible indiekretser, og hun blir nå utgitt på Chris Taylors (Grizzly Bear) label Terrible. Solange har også startet et svært fruktbart samarbeid med Devonté Hynes (Blood Orange, Lightspeed Champion), som kan være det beste som har hendt karrieren hennes.
True er en sjuspors sammensmelting av det beste av Solange og det beste av Hynes. Følelsen av at dette er to krefter slått sammen snarere enn et soloprosjekt henger over hele EPen, til og med sistesporet «Bad Girls (Verdine Version)», hvor Solange gjør en nydelig versjon av Blood Oranges låt.
Åpningssporet «Losing You»er en av årets beste poplåter. Det setter selvsagt enorme forventninger til låtene som følger. Produksjonen er like utfordrende og repetitiv som den er dansbar, og det hele løftes av Solanges myke og bakoverlente vokal. Det kommer ingen fullt like mektige demonstrasjoner av hvor enormt møtet mellom indiepop og R&B kan være, men det betyr overhodet ikke at resten av sporene gjør skam på seg.
Først og fremst er dette ekstremt sofistikert. Hver lytt byr på nye oppdagelser. Fra det fullstendige bruddet i «Some Things Never Seem To Fucking Work» når Dev Hynes bryter inn for å prate i nesten et minutt, til de fantastiske trommene og det enkle men geniale pianoriffet på «Lovers in the Parking Lot» føles alt gjennomtenkt, men lekent og uforutsigbart.
Tekstene står derimot i sterk kontrast til det intrikate lydbildet i sin naivitet og enkelhet. Dette fungerer godt, siden de jevnt over formidler hjerte-smerte-tematikken uten å snuble i klisjeer eller bli for dystre. Dette er trist musikk du får lyst til å bevege deg til. Det er også et tydelig musikalsk ståsted som Solange kler, og som setter enorme forventninger til albumet som kommer i 2013.
Marie Komissar
