My Little Pony: Think Too Much
[Spoon Train Audio/Tuba]
My Little Ponys debutplate oser av innsmigrende høstmelankoli.
Urørt-bandet My Little Pony beskriver musikken sin som «noe annet enn retrorock fra 70-tallet og ”kreativ” elekronika fra Bergen«. Ingen dum karakteristikk; den Oslo-baserte kvintetten opererer unektelig innenfor en ganske annen sjanger. Jeg velger å kalle det visepop med americanaglimt i øyet, på tross av at bandets lekne og stemningfulle univers glimter av mer enn som så.
My Little Pony har pludrepop i venstrebeinet, skranglecountry i det høyre og vandrer med stø kurs i det musikalske landskapet som tidligere har tilhørt band som Belle And Sebastian, Jens Lekman og Kings Of Convenience, for å nevne noen. Dette er sjarmerende enkelt og langt fra nyoppfunnet krutt. Det tjuvlånes friskt fra fjernt og nært, tydeligst blir det kanskje i den bluegrassinspirerte perlen ”West Wing” hvor sluttpartiet er skremmende likt velkjente toner fra filmen Brokeback Mountain.
«West Wing»:
Ola Innset viser seg som en god historieforteller gjennom sine bittersøte tekster, med tematikk som savn, håp og usikkerhet. Det er både snodig, naivt og fantasifullt, noe den musikalske nekrologen av en låt «MacGyver Blues» er et godt eksempel på: «You can make everything out of anything, and you don´t belive in violence«. For ikke å snakke om «A Song For You (On Your 40th Birthday)», som slår de fleste andre bursdagsanger ned i støvlene med glans.
Brorparten av låtmaterialet er både skjørt, stille og forsiktig, men uten å bli langdrygt eller kjedelig. Melankolien akkompagneres av brillefine arrangementer hvor strykere, kassegitar, banjo og tangenter utgjør noen av de mest sentrale instrumentene. My Little Pony viser seg ikke som et band med skyhøye ambisjoner, men har levert en debutplate som oser av innsmigrende høstmelankoli.
Trine Sollie
