DM Stith: Heavy Ghost
[Asthmatic Kitty/Tuba]
DM Stith brakdebuterer med et album som gjeninnfører “sjøsyk” som et populærmusikalsk adjektiv.
David Stith er ikke redd for å låte dramatisk når han nå albumdebuterer, et par måneder etter at den flotte EPen Curtain Speech kom fra nesten intet. På Heavy Ghost skrur han til det enda noen hakk, og lyden av den kan vel best beskrives som vuggesanger skrevet for barna i Tim Burtons The Nightmare Before Christmas, innspilt i en sjark langt til havs.
Ingen tvil om at han bør og vil bli sammenlignet med labelsjef Sufjan, Antony Hegarty, Dave Longstreth eller andre ordentlig alvorlige unge menn, men Stith-universet låter langt mer animert og ustabilt; hver låt bygges opp slik at man aldri vet hvis og når noe plutselig vil eksplodere.
[youtube H3frxcEuQyE]
Den uberegnelige oppbygningen og disse skumle og svært vakre vuggesangene danner en musikalsk pakke som svært få gjør etter ham. Man kjenner seg både full og sjøsyk samtidig etter en seanse med DM Stith, og det føles deilig.
Jørgen Hegstad
