nrk.no

Er det greit å si «slay» i 2023?

27 prosent av alle i alderen 18–29 bruker det. Yay eller nay til «slay»?

Dersom du hittil ikke skjønner noe som helst av hva denne saken handler om:

Temaet her er slangordet «slay», et uttrykk som tilsynelatende alle under 40 sier i annenhver setning.

Alt som er bra, er «slay». En kjole er «slay». En drink er «slay». At matbutikkene satte ned prisen på varene igjen, var «big slay» (ekstra bra).

Enkelte kan til og med finne på å bruke ordet «uslay». At Flyr gikk konkurs, var «uslay». At Stayclassy gikk konkurs, var «slay».

NRK P3 har fått Norstat til å spørre en representativ andel av norske ungdommer om ordet, og det viser seg at 27 prosent av alle i alderen 18–29 har brukt «slay» i dagligtalen.

Men for noen er «slay» veldig 2022. For andre har ikke ordet blitt en del av ordforrådet før nylig. Hvor stor andel av «slay» skal vi egentlig tillate oss i dagens samfunn?

Og hva er egentlig levetiden på slike slangord?

(Mens vi er inne på det: Er det ikke litt rart at det ikke har kommet et slangord for «slangord»? Føles veldig ungdomsskolelærer å skrive om «hvordan slangord påvirker språket vårt» uten å ha et litt kulere ord å bruke. Men det får bli en annen sak.)

«Slay» blir født

Direkte oversatt betyr «slay» å «slå i hjel». Det mener i hvert fall Google Translate. Men da «Hør’a!»-programlederne Arin Soltanpanah (23) og Soshiant «Sosh» Firouzkoohi (23) begynte å ta ordet i sin munn, var det med en annen betydning.

– Jeg hørte om «slay» første gang tilbake i 2016, men da brukte jeg det ikke slik jeg gjør nå. Da kunne jeg for eksempel si at et bra album var «slay», men det var ikke i min hverdagslige lingo som det er nå, forteller Sosh.

Etter hvert forsvant bruken av «slay» litt av seg selv, før det i juni 2022 nærmest eksploderte, ifølge «Hør’a!»-programlederne. Sosh forteller:

– Da begynte alle å si det, og da sa man det også til alt. Var man i en samtale hvor man ikke helt visste hva man skulle si, så sa man bare «slay».

– Jeg brukte det nesten som en forsvarsmekanisme. Dersom jeg var usikker på hva jeg skulle svare, så sa jeg bare «slay», legger Arin til.

Det var TikTok som sto for hovedeksponeringen av ordet, følte jentene. Og utover høsten 2022 fikk de inntrykk av at bruken bare økte og økte.

– Jeg jobber på en barneskole, og etter hvert begynte jo barna der også å si det! Det ble bare plutselig kjempetrendy. Det er også flere voksne som sier det, Martha Leivestad for eksempel, sier Sosh.

(Det var hun som refererte til deg som voksen, Martha! Ikke undertegnede.)

Men nå er jentene lei:

Slayet ferdig for denne gang

– Hvorfor mener dere at «slay» ikke fortjener livets rett i 2023?

– Det har gått ut på dato, slår Arin fast.

– Jeg har merket at jeg må legge det fra meg. Jeg trenger ikke lenger den forsvarsmekanismen, så da er det ikke mer «slay» for min del, forklarer Sosh.

Jentene utdyper at når det føles som om alle bruker det, så blir det mindre gøy. Det har rett og slett blitt for populært.

Arin og Sosh er ikke alene, viser Norstat-undersøkelsen. I aldersgruppen 18–29 svarte 59 prosent av «slay»-brukerne at de nok kommer til å bruke ordet mindre i 2023.

Men det har vært en utfordrende skilsmisse. Å slutte med et såpass godt ord har vært som å slutte å røyke.

– Vi må gå aktivt inn for å slutte med det. Det ligger så naturlig for oss, og det klinger så bra, sier Arin.

– Det passer så bra til så mye, men jeg føler meg litt som en 16-åring når jeg bruker det, bekrefter Sosh.

Høra-jentene sitter rundt et svart rundt bord. De er fire jenter hvor tre av dem sitter, mens hun i nest lengst til høyre står. Alle har på seg svarte topper med langt svart hår hengende ned.
NAY TIL MER SLAY: Programlederne i podkasten «Hør’a!» er klare i sin sak. Foto: Henriette Dæhli, NRK P3

Begge to er sikre på at «slay» dør totalt ut i løpet av 2023. Men det kan virke som om ordet får litt uventet hjelp til videre eksistens, ifølge Arin:

– En venninne av meg skrev nylig på Instagram at hun skulle slutte å si «slay», og da var det så mange gutter som skrev: «Yes, endelig!» Da ble hun gira på å fortsette å si det på pur faen, bare fordi det er så mange gutter som hater det.

Jentene er usikre på hvilke ord som kan ta over for et så mektig ord som «slay». Begrepene «tært» og «win» håper de gjør et comeback. Også ordet «rizz» er på vei opp i full fart, men dette ordet handler i utgangspunktet først og fremst om å være god på å sjekke opp andre, altså et mer spesifikt bruksområde enn «slay».

En ekspert slayer med litt fakta

– En av funksjonene med slang er å holde de voksne litt unna, og dersom de voksne bruker det, forsvinner hele funksjonen.

Portrettbilde av Bente Ailin Svendsen. Hun lener seg til høyre og smiler.
BIG SLAY: Bente Ailin Svendsen har forsket på slangord. Foto: UiO

Det forteller språkforsker Bente Ailin Svendsen. Hun har selv til gode å inkludere «slay» i ordforrådet sitt, men hører at skoleungdommer bruker det titt og ofte.

Hun er på ingen måte sjokkert over at et ord som opprinnelig betyr «å slå i hjel» på engelsk, kan ta av i Norge. For det første er engelsk det vanligste inspirasjonsspråket for norske slangord. For det andre er det vanlig i slang å endre den opprinnelige betydningen til ord.

– For eksempel blir ordet «kæbe» brukt om en bra og kul dame, men det betyr jo egentlig hore.

Svendsen vil derimot ikke spekulere i hvor lenge «slay» kommer til å være med oss. Det varierer nemlig ekstremt. For eksempel var ordet «gøy» et slangord på 1950-tallet, ifølge Svendsen, men vi kan vel alle slå fast at dette ordet har kommet for å bli.

Samtidig slo Yosef Wolde-Mariam nylig fast at ingen sier «flus» om penger lenger, mens «wolla» i 2018 ble tatt inn i Det norske akademis ordbok.

– Det er ofte slik med slang som det er med enkelte sosiale medier, at når vi voksne begynner å bruke det, så vil ikke de unge lenger beholde det, forteller Svendsen.

Språkforskeren tror altså at «slay» vil kunne leve helt frem til hun og andre voksne begynner å bruke det. Og tallene fra Norstat viser at kun 4 prosent i alderen 40–49 bruker ordet, mens det i alderen 50–59 er helt nede på 0 prosent.

Det betyr kanskje at ordet fremdeles lever i beste velgående?

Eller?

Jakten på «slay»

Okey. Vi har nå fått tankene til Arin og Sosh fra P3-podkasten «Hør’a!», en språkforsker og noen helt ferske og representative tall fra Norstat.

Og tallene viste jo at 59 prosent av de som har brukt «slay», vil bruke det mindre i 2023.

Men skal vi ta disse tallene for god fisk?

Undertegnede bestemmer seg for å gjøre en siste innsats for å komme nærmere en skikkelig konklusjon. For det er jo egentlig bare ett sted man kan komme frem til noen form for fasit om «slay»-bruken her – nemlig på gata:

MER «SLAY»:

Siste fra P3.no: