Gullsmykker, hettegensere og innrammet veggpryd. De siste årene har fitta satt sine spor både i kunst og reklame.
En britisk kunstner stilte i 2015 ut en vegg med avstøpte underliv, mens en gjeng norske damer i 2018 lanserte fotoboksen «Viva La vulva», hvor kvinner anonymt kunne portrettere eget underliv.
Året før kom boka «Gleden med skjeden», og samme år vant frilansfotograf Klaudia Lech pris for sin fotoserie med nærbilder av norske vulvaer.
Komikerne Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne har i en årrekke delt ut gullvaginaer til råe kvinnfolk i samarbeid med Asan, og Libresse bruker blant annet frukt for å illustrere vulvaer.
Hvordan ble fitta så mainstream?
Fra skam til kraftuttrykk
– Jeg tror det er en ny form for «girl power», sier illustratør Emilie Becker.
Hun tror at omfavnelsen av det kvinnelige kjønnsorganet i populærkulturen kan ha å gjøre med at fitta er et kraftuttrykk og et symbol på styrke.
– Fitta er jo sterk. Alle snakker om å «grow some balls», men baller er jo svakere i forhold til en vagina. Kommer du litt borti gjør det kjempevondt, mens en vagina kan føde en unge på flere kilo. Egentlig burde man si «grow a pussy», sier hun.
Se dette innlegget på Instagram
Kusegenser
På Emilie Beckers hjemmesider dukker det opp en grå genser hvor setningen begynner med ordet «Fitte». Videre følger «kuse», «dåse», «pink taco» og «varmestue». Uthevet i fet skrift står «Tampongtunnel». Det legges intet mellom linjene, med andre ord.
Scroller man lenger nedover, leder det til en t-skjorte med noe som ser ut som ni blomster. En nærmere titt viser at tegningene illustrerer vulvaer. Noen flagrende, noen smale, og noen fyldige.
– Jeg håper jeg bidrar til en positiv holdning til det kvinnelige underlivet, sier Becker.
Da Becker var masterstudent, fikk klassen utdelt ulike former å jobbe med. Becker ble tildelt trekanten, og begynte å skissere ned hva hun assosierte med formen. På papiret hennes dukket det opp truse- og underlivslignende motiver, noe som skulle bli starten på en ny bedriftsidé.
Se dette innlegget på Instagram
Trykk det på en t-skjorte
– I samme periode så jeg en dokumentar som het «The Perfect Vagina», hvor det kom fram at mange kvinner ønsket å utføre plastisk kirurgi på underlivet sitt. Det hørtes så drøyt og trist ut, sier Becker.
Hun ville vite mer. Hvordan kunne det ha seg at så mange kvinner var misfornøyde med hvordan underlivet deres så ut? I researchprosessen fant hun ut at vulvaer kunne se svært forskjellige ut. Så hvorfor var et underliv med litt lenger kjønnslepper så skambelagt?
Hvordan kunne hun fjerne skammen og gjøre det lettere for folk å snakke om jentetissen?
Jo, trykke det på en t-skjorte.
Fra penis til vagina
– Mange synes det er skummelt å prate om, og dermed prøvde jeg å ufarliggjøre temaet med å lage en t-skjorte med en vulva på.
Becker brukte den på skolen, hvor flere reagerte med sjenanse. Men da hun presenterte budskapet ble de positive.
– Slik ble underlivet i hvert fall et samtaleemne!
– Har fitta blitt et frigjøringssymbol?
– Ja, fitta blir på en måte det. Vi har alltid hatt samtalen om penis: Gjennom hele livet har jeg hørt mye om at gutter har ulike størrelser, men vi har ikke snakket om at jenter har det. At vi nå tar opp tematikken er jo en form for frigjøring. Det skal være naturlig å snakke om.
– Vi må også fortsette samtalen om lange og korte peniser, men det kvinnelige underlivet trenger å belyses.
Mangfoldige illustrasjoner av vulva og pupp
I dag driver hun nettbutikken Vagpwr, hvor hun selger både klær og illustrasjoner til stueveggen. Navnet er en forkortelse for «vaginal power».
– Jeg tenkte at jeg ville fremme at fitta var bra. Da måtte vi ha et kraftuttrykk i navnet, og i en vagina ligger det mye styrke.
Se dette innlegget på Instagram
Ny kvinnekamp, nytt symbol
– Jeg pleier å si at dette symboliserer vår tids kvinnekamp, sier Camilla Johansen Victor.
Hun er gullsmeden som har designet vulvasmykket som komikerne Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne deler ut til mennesker som har utmerket seg i kvinnekampen.
For Victor har designet en tydelig symbolikk: På 70-tallet brente man BH-er. Nå går damer med en jentetiss rundt halsen.
– Kvinnekampen i dag er en annen enn den som foregikk på for eksempel 60-tallet, da vi ikke hadde like rettigheter. Nå som alle lover og regler er på plass, handler det kanskje mer om å bryte med kjønnsroller og hvordan vi ser på oss selv og kroppen, føler jeg.
Tar tilbake fitta
Ideen kom til etter at Tusvik og Tønne omfavnet «phung» som sitt favorittord. De fikk dermed gullsmeden til å lage et «phung»-smykke, som en hyllest til fansen de kaller «phungfolket». Videre var ikke veien lang til å designe et smykke med det kvinnelige kjønnsorganet.
– Underlivet er kanskje det mest personlige vi har, men er det vi skammer oss mest over. Den skammen ville vi gjerne gjøre noe med. Sammen med Asan tenkte vi «la oss gjøre underlivet til noe positivt».
I både hverdagen og populærkulturen har det kvinnelige underlivet tidligere kun vist seg fra to ytterpunkter: noe helt privat, eller noe pornografisk, mener Victor.
– Vi har dermed tatt det mest skambelagte og gjort det til noe folk kan få selvtillit av. Hvis man greier å stå i å ha en vulva rundt halsen, kan man stå i det meste.
Fikk beskjed om at hun var et dårlig menneske
– Vulvaen symboliserer at man er bra nok som man er, og at man skal tørre å stå opp for seg selv. Tar man tilbake fitta, tar man tilbake seg selv, sier hun.
Men symbolikken har også medfulgt noen negative tilbakemeldinger.
– Det var mange som sendte meldinger og mente at jeg var er et dårlig menneske fordi underlivet skulle være privat, ikke allemannseie. Jeg tenker jo absolutt ikke at underlivet skal tilhøre alle andre, men vil at folk skal slippe å skamme seg. Jeg tror klagene kom fordi skammen sitter så dypt: Folk mente det var uhørt og tok det personlig.
Driver fittefabrikk
– Skjønnhetstyranniet har for lengst nådd fitta, så det blir en del av frigjøringsprosjektet å frigjøre den også, sier kunstner Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold (33).
Hun er rådgiver hos Likestillingssenteret og driver Instagramkontoen «Fittefabrikken», hvor hun selger selvproduserte smykker formet som vulvaer.
– Hvorfor vil du ta tilbake fitta?
– Den anses som skitten og vulgær, og folk har komplekser for den. Jeg mener man skal elske seg selv som man er.
Løvold synes det er kult at fitta brukes mer i kunst.
– Jeg tror det henger sammen med at kroppspositivisme også er i vinden, spesielt i sosiale medier. Det har skjedd et skifte de siste årene som handler om å ta tilbake kvinnekroppen.
– Det er fint å se at fitta har blitt et symbol på det, sier hun.
Åpner for vaginadialog
Løvolds lille fabrikk på Instagram ble til etter at hun fikk flere forespørsler fra fremmede om de kunne kjøpe kunsten hennes. Tidligere hadde hun nemlig produsert smykkene til venner og gitt dem i gaver på fest.
– Jeg har prøvd å gjøre fittepraten mer tilgjengelig, og smykkene har åpnet for utrolig mange dialoger. Det jeg oppdaget var hvor mange komplekser folk hadde for fitta si. Jeg var ikke klar over hvor utbredt dette var!
Både barndomsvenner og nye bekjente åpnet seg om eget selvbildet når fitta først ble festens samtaleemne.
– Noen fortalte for eksempel om hvor mye det påvirket deres psykiske og seksuelle helse at den ene indre kjønnsleppen hang utenfor de ytre.
Fra fest til Instagram
Vennene begynte etter hvert å kalle Løvland nettopp «Fittefabrikken». Men kunne hun opprette en Instagramkonto med et så «drøyt» navn?
– Det hele er veldig tabubelagt å snakke om. Derfor opprettet jeg instagramprofilen for å få i gang samtalen! Det hele har blitt et politisk prosjekt for meg.
Hun har også produsert smykker i samarbeid med Likestillingssenteret, som i likhet med Asans gullvagina, har gitt ut smykker folk som har utmerket seg til å jobbe feministisk eller kroppsaktivistisk.
Løvold anser også frigjøringen av fitta som en «queer»-feministisk kampsak. Hun mener symbolikken også omfavner frigjøringskamp for kjønnsmangfoldet.
– Vi må huske på at ikke alle med fitte definerer seg som kvinne, og at ikke alle kvinner har fitte.
Vått myrterreng
For Løvold har det blitt en feministisk kampsak å elske fitta si.
– Vi må ta selve ordet tilbake. Egentlig betyr ordet noe sånt som vått myrterreng eller fuktig bergsprekk, så i utgangspunktet er det ikke et stygt ord. Men fordi man har forbundet kvinnekroppen med noe skittent, har «fitte» vært et skjellsord.
Førsteamanuensis og faggruppeleder i språk og kommunikasjon ved NTNU, Ellen Andenæs, bekrefter at ordet lenge har hatt negative assosiasjoner.
– På et eller annet tidspunkt fikk fitte negative konnotasjoner, slik at ordet ble regnet som rått, vulgært og motbydelig. Så ille var f-ordet at det ble sensurert bort fra folkeeventyrene. Dette har vel antakelig sammenheng med undertrykking av seksualitet, særlig kvinnelig, og undertrykking av folkemålet, sier Andenæs.
Ifølge bokmålsordboka har ordet «fitte» et usikkert opphav, og det er kanskje beslektet med norrønt fita (fet væske, fett) eller med norrønt «fit» (engstykke ved vann, altså noe fuktig og glinsende).
Sexolog og programleder i Juntafil, Tuva Fellman, er provosert over at «fitte» brukes negativt.
– Fitte er jo rent teknisk sett en del av kroppen. Kroppen min. Dermed synes jeg det er rart og provoserende at det brukes som et skjellsord. Det har ikke nødvendigvis en direkte innvirkning på unge mennesker, men jeg kan heller ikke se at det hjelper så veldig. Det er viktig å huske på når vi snakker. Vi må rett og slett slutte med det, sier Fellman.
Mer stuerent
Førsteamanuensis Andenæs påpeker at det er mulig å gjøre slike negative uttrykk til sitt eget.
– Ord som har vært brukt for å stemple noen negativt, som når kvinner omtales som fitter, kan gjenerobres av dem som er blitt stemplet. Det kunne vi se med n-ordet, som kunne brukes solidarisk og vennskapelig, bare innenfor den aktuelle gruppa mennesker.
Hun ser en trend i å gjøre mer folkelige ord som «fitte» stuerene.
– Bevegelsene handler vel om å gjøre det mer hverdagslig å snakke om kvinnelige kjønnsorganer.
Fitta får sin rettmessige plass
Sexolog Fellman tror det er på tide at fitta har fått sin rettmessige plass både i språket og kunstverdenen.
– Historisk sett har vi sett «pikk» i alle mulige former og fasonger, i alle herrens år, spesielt innenfor kunst. Endringen handler nok om stolthet og bevisstgjøring. Vi blir flinkere til å vise frem kroppen, og det er dødskult at det skjer, sier Fellman.
Hun mener fitta er en spesiell del av kroppen, og at den er både estetisk kul å se på, og veldig vakker.
– Hvilken betydning har dette, for både kvinner og menn?
– Jeg tror at det helt sikkert kan provosere noen, men det er bra å se litt fitte i hverdagen. Vi har en tanke om at en fitta ser ut som den gjør på en barbiedukke. Det å få et ekte inntrykk av hvordan det faktisk ser ut er megabra.
