Smertefri festival

Vi har prøvd vårt beste å grave fram noe snusk om Øya-festivalen. Få til et hint av kritisk journalistikk. Men akk: Enten er Øya-ledelsen ekstremt gode til å skjule sine skandaler, eller så er årets Øyafestival rett og slett en suksess på alle plan.

– Ingenting, sier bookingsjef Claes Olsen, når jeg spør ham hva han er misfornøyd med på årets festival. – Bortsett fra at jeg ikke får sett alle banda.

P3nett møter Olsen og pressesjef Jonas Prangerød for å oppsummere festivalen, og Prangerød supplerer: – Jeg tror dette er den mest smertefrie festivalen vi har gjennomført de siste ti årene. Det har ikke vært noen interne kriser, kun smårusk.

Slik virket det også fra utsiden – ikke en artist avlyste i løpet av de fire dagene festivalen varte, og konsertene ble avviklet uten tekniske katastrofer. Det eneste mange spør seg om, er om det er for mange folk på publikumsområdet. For det er til tider trangt.

– Vi har hatt 15000 mennesker på området i år, inkludert frivillige, presse og artister, og det er 1000 mer enn i fjor. På onsdag merka vi tendenser til at det ble litt trengsel, men de andre dagene har det gått greit – folk bruker litt tid på å lære seg hvordan de skal bruke området nå som vi har gjort det om, sier Prangerød.

– Den nye Odden-scenen gjør at uansett hvor man er, så er man rett ved en konsert. Er det et problem at man ikke har noen friområder nå?

– Vi så at folk etterhvert har begynt å bruke området foran Enga-scenen som avslapningsområde. Området blir brukt litt annerledes enn i fjor, sier Olsen. – Men vi synes det har funka greit.

– Vi vil jo at Øya skal være en tett festival, fortsetter Prangerød. – Derfor prøvde vi å ta inn 1000 flere i år, så får vi ta med oss erfaringene vi gjør til neste år. Hvis det viser seg at det er for trangt, får vi heller vurdere å gå ned på antallet. Men det har gått greit å håndtere innslipp, ølsalg og matsalg. Så i utgangspunktet er vi fornøyd.

– Men hvorfor økte dere mengden folk i utgangspunktet?

– Det er fordi det har blitt dyrere å booke artister, sier Olsen. – Det er mer konkurranse fra flere festivaler, og vi valgte å ta inn fler folk framfor å øke prisen på festivalen.

– Og så ble altså scenen på Odden bygd. Den er det også flere som er mindre fornøyd med – mange mener den er for lav, sånn at de ikke klarer å se artistene på scenen.

– De fleste får sett om de bare flytter litt på seg. Det var et bevisst valg å ha scenen så lav og publikum så nære. Det blir mer intimt, og den funker bedre som klubbscene, sier Olsen. – Vi vurderte først å ha et lukka telt, siden vi skulle ha klubb-acts der, men det begrenser jo hvor mange som får sett konsertene. Så den åpne løsningen vi har nå funker fint.

Jonas Prangerød supplerer: – I et telt er det plass til 600 til 1000 mennesker. Nå kan folk se fra plenen også, og langt fler får sett konsertene. På Diplo-settet var det iallfall masse folk som hoppa rundt, så jeg tror det funka bra.

– Når det er sagt, så kommer vi til å jobbe mer med klubbscenen, for å få den enda bedre, sier bookingsjef Claes Olsen.

– Tilbake til det med penger; Hvor mye bruker dere på booking i år?

– Cirka en tredel av omsetninga vår går til artistene [noe som tilsvarer cirka 10 millioner kroner, journ. anm.], det er betraktelig økt, sier Olsen.

– Er det en viss type artister som koster mer enn andre?

– Tja. En kar som jobber med en annen festival kunne fortelle oss at det er typisk de NME-banda som er spesielt dyre, men vi har ikke så mange sånne band. Men vi sparer nok en del på å være tidlig ute med å booke band. Vi gjør mye booking om vinteren, og kan få avtaler før hypen kommer, sier Jonas Prangerød.

– Noen bookinger dere er spesielt fornøyde med?

– Vi har truffet bra med Fleet Foxes, det er nok den beste bookinga i år, sier Olsen. – Og Okkerville River, legger Prangerød til.

– Hva er dere mest fornøyd med generelt i år?

Olsen: – At programmet stemmer, og at det ikke har vært én avlysning underveis.

Prangerød: – Og at folk kommer tidlig, og ser mye konserter. Jeg er rett og slett stolt av publikummet vårt.