The XX: The XX
[XL Recordings/Playground]
Fire blyge briter kan ha laget ditt favorittalbum fra 2009.
Midt mellom trommemaskiner, bass, gitar og gutt-jentevokal har magi oppstått i London, og dét i form av debuterende The XX, som fullstendig blottet for spisse albuer har laget et album med så mange og komplekse kvaliteter at det kommer til å bli manges beste nye musikalske bekjentskap av året.
Singelen ”Crystalised” er en perfekt introduksjon:
[youtube Pib8eYDSFEI]
Den klare, klangfulle og minimalistiske instrumenteringen danner et perfekt bakteppe for vokalsamspillet til Oliver Sim og Romy Madley Croft, som kosemumler seg gjennom den ene musikalske skjønnheten etter den andre. På mange måter kan dette albumet sammenlignes med en annen elektronisk perle av året, debuten til svenske JJ, der de henter inspirasjon fra samtidig amerikansk r&b/hiphop (JJ sampler Lil’ Wayne, The XX har tydelige fellestrekk med Santigold) og pakker det ned i en lydpakke hentet fra bleke, skotittende briter på åttitallet- som samtlige band på den undervurderte etiketten Sarah.
Dette er en suksessformel for The XX, som har levert et album så godt som blottet for dødpunkter. ”VCR”, ”Basic Space”, ”Heart Skipped A Beat”, ”Crystalised” og den litt pussige ”Wicked Game”-tolkningen ”Infinity” er uhyre sterke saker, og de stråler av en type uanfektet sjarme som smitter over på lytteren.
The XX, altså: et nesten-perfekt album som vil lyse gjennom høstmørket som et av årets store musikalske høydepunkt.
Jørgen Hegstad
