nrk.no

Snapchat fikk Thea til å mislike ansiktet sitt: – Jeg unngår å se meg i speilet

Thea (21) fikk dårligere selvbilde etter å ha brukt Snapchat. Amela (24) tok fillers i leppene for å ligne mer på et Instagram-filter.

– Jeg tror jeg er avhengig, sier Thea Opseth (20). 

For ett år siden brukte hun Snapchat for første gang.

Hun begynte å sende selfies til venner og tok etter hvert i bruk filterfunksjonene. Fargene var freshe og ga en ekstra glød. Det fikk henne til å føle seg bra.

– Jeg trodde først at filtrene bare endret på fargene i bildet, eller la litt grums og skygge slik at det så ut som et gammelt fotografi, sier Thea. 

– Men jeg visste ikke at det endret ansiktsformen min. 

Thea er en av to som har stått fram til P3-podkasten «Pålogga» om sin filteravhengighet.

Mellomnært portrettbilde av Thea, hvor ansikt og skulder er synlig. Bakgrunnen er mørk grønn og blurry, og i mdten står The amed lukkede øyne. Hun har langt rødt hår og en hvit fluffy hatt på hodet. Øynene er lukket og hun smiler så vidt. På seg har hun en svart T-skjorte og en brun kåpe. Stemningen er rolig.
FILTERAVHENGIG: Thea Opseth visste ikke hvordan Snapchat endret ansiktet hennes. Foto: Kim Erlandsen

Forstod ikke at det var sånn hun så ut

I dag klarer Thea verken å sende eller legge ut en selfie i sosiale medier uten å bruke filter. Det har blitt vanskelig å forholde seg til sitt virkelige utseende. 

Det ble spesielt tydelig etter et møte med lokalavisa i høst. Thea studerer tekstil i Notodden, og en dag kom avisa Telen på besøk for å skrive om munnbindene klassen hennes hadde sydd. 

20-åringen ble fotografert mens hun holdt opp et rødt munnbind og smilte til kameraet. 

Da hun så bildet av seg selv, ble hun sjokkert.

Skjermbilde av Instagrambilde til Universitetet i Sørøst-Norge. Thea ser i kameraet, har rødt langt hår med et hårbånd. På seg har hun er blomstrete kjole og et blomstersmykke hun holder i et rødt munnbind. Hun sitter i et klasserom ved en pult, med vinduer bak seg.
SÅ SEG SELV: Bildet som var på trykk i avisa Telen, ble også delt på Universitetets Instagram-konto. Foto: Skjermbilde av Instagram, 24.06.21

– Jeg tenkte at bildet måtte være photoshoppet: Det lignet jo ikke på meg. Jeg fikk en mini-identitetskrise.

– Har jeg lurt meg selv til å tro at jeg ser mye penere ut?

Klarer ikke se seg selv i speilet

Thea følte hun trengte filtrene. Hun måtte ha det på alle bilder. 

– Etter hvert begynte jeg å mislike mitt eget utseende mer og mer. 

– Nå prøver jeg å holde blikket unna speilet. Jeg prøver å unngå å se på meg selv. Det er så stor forskjell fra bildet jeg så i lokalavisa til min virkelighet med Snapchat-filter. 

– Det var da jeg innså at jeg måtte være avhengig. 

I midten av bildet står Thea og ser rett i kemaeraet. Hun har langt rødt hår og en hvit fluffy hatt på hodet. På seg har hun en svart T-skjorte og en brun kåpe. Kåpen er åpen. Bakgrunnen er blurry og man kan skimte grønne trær, grå asfalt og biler parkert på høyre side.
BRUKTE FILTER DAGLIG: Det startet smått. Et par bilder med filter her og der. Så ble det hyppigere. Foto: Kim Erlandsen

– Direkte kritikk til utseendet ditt

Maria Østhassel driver TikTok-kontoen @psyktdeg, hvor hun lager videoer om mental helse. Hun forteller at hvis man ser på filterbilder av seg selv mange nok ganger, kan det blir rart å se seg selv uten.

– Jeg opplever at flere ønsker å se ut som de gjør på Snapchat-filter, sier hun.

– Hjernen vår fungerer slik at jo mer vi ser noe, jo mer normaliserer vi det. Så om man ser ofte på seg selv med filter, blir hjernen mer vant til det. Til slutt kjøper hjernen ideen om at det er sånn man ser ut. Da kan det være rart å se seg selv i speilet.

Maria smiler bredt til kameraet, har blondt hår dratt bak i en hestehale og har på sek hvit skjorte. Uttrykket er vennlig og innbydende.
TIKTOK-PSYKOLOG: – At filtrene for eksempel heter «beautymode», er jo en direkte kritikk av ditt utseende. Det forteller noe om hva skjønnhet skal være, mener Maria. Foto: Kristoffer Myhre

Hun har snakket med flere unge som synes det er vanskelig å gå på butikken eller møte opp på skolen, fordi de ikke ser ut som de gjør på sosiale medier. I noen tilfeller kan man utvikle sosial angst, mener hun.

– Filtrene er jo en direkte kritikk til ditt utseende. Det tenker jeg kan være skadelig for barn og ungdom under i utvikling, som ikke har ferdigutviklet selvbildet sitt. 

– Det fikk meg til å føle meg pen

For Thea var det bruken av Snapchat som utløste et usikkert selvbilde, men for Amela Dugalic (24) er det Instagram.

Amelas historie startet en dag for to år siden. 

Hun skrollet gjennom Instagram og kom over storyen til en utenlandsk influenser med en spesiell glød på bildene sine. 

Øverst i venstre hjørne var det en knapp som beskrev en filterfunksjon. Amela trykket på den og fikk opp selfiekameraet. Ansiktet hennes ble litt smalere – ikke en voldsom nok forandring til at noen ville legge merke til det, men nok til at hun plutselig følte seg litt bedre.

– Først og fremst gjorde det ansiktet mitt veldig glatt. Både kviser og rynker ble borte, og jeg fikk større vipper. Nesen ble smalere, men det jeg la merke til, var de store leppene. 

REDIGERER ALLE BILDER: – Hver gang jeg skal legge ut et bilde på Instagram, bruker jeg filter. Etter å ha tatt bildet, går jeg så inn på enda en redigeringsapp, sier Amela. På bildet til venstre er nesen gjort smalere, ansiktet smalere, øynene større, vippene fyldigere og løftet, det er lagt til mer vipper. Foto: Privat

Fra filter til klinikk

– Det fikk meg til å føle meg pen. Ikke at jeg ikke hadde følt meg pen før, men man føler seg enda litt penere med filter, sier Amela. 

Neste gang hun åpnet kameraet på mobilen, gikk hun rett på Instagram for å finne tilbake til filteret. 

I dag bruker Amela Instagram hyppig for å publisere selfies, og aldri uten filter. Det har skapt noen spesielle situasjoner i det virkelige liv.

– Gjennom Instagram har jeg fått mange venner i hjemlandet mitt Bosnia. Når de møter meg i virkeligheten, er det mange som får sjokk og sier at jeg ikke ser ut som på Instagram. Det er litt ubehagelig, men jeg er blitt vant til det.

Amela som tar en selfie. I midten av bildet er ansiktet hennes. hun ser i kamera, har langt brunt hår, glød i huden, perfekte øyenbryn, pent sminket øyne, tynn nese og store lepper. Man kan skimte en filtereffekt som får bildet til å se "old school" ut. Det er tydelig at hun har lagt på et filter.
MED FILTER: – I starten var det bare gøy. Men avhengigheten ble etter hvert verre, sier Amela. På bildet har hun brukt et filter som gir en gammeldags look, hvor hun har endret på nese, lepper øyne, sminke, hud og øyenbryn. Foto: Privat

En dag bestemte hun seg for å gjøre noe med det. 

– Jeg bare: «Vet du hva? Jeg er så fin med disse leppene at jeg vil fikse det.»

Over gata for jobben til Amela er det en skjønnhetsklinikk. Spontant booket hun en time etter jobb.

– Da jeg gikk inn på klinikken, viste jeg et bilde av meg selv på Instagram og sa: «Det er sånne lepper jeg vil ha.»

Det var ikke noe problem, svarte dama bak skranken.

Samme bilde som ovenfor, bare uten filter. Amela har fortsatt langt brunt hår, er pent sminket og ser inn i kamera, men bildet viser den ekte henne. Nesen er litt større og leppene litt mindre, og huden litt mindre feilfri.
UTEN FILTER: Dette er Amelas originale utseende. Amela tror hun ikke hadde ønsket å endre utseende hvis ikke det hadde vært for Instagram-filtrene. Foto: Privat

Dukker opp med Snapchat-selfier på skjønnhetsklinikken

Nina Kristiansen er utdannet kosmetisk sykepleier og jobber mye med laser og Botox. Hun forteller at Amelas tilfelle ikke er uvanlig.

– Ukentlig kommer det jenter innom med bilder av seg selv med filtrene fra Snapchat og Instagram, noen ganger så ofte som annenhver dag, sier Nina. 

De peker på bildene mens de forteller at de vil ha litt tydeligere kjevelinje, løfte øyenbrynene, få mykere hud.

Nina har lagt merke til en økning av dette de siste årene. Hvilke filtre som trender, påvirker kundene, mener hun.

– Hvis det er kommet en ny trend, nye filtre, tar det ikke lang tid før jenter viser dem fram i klinikken. 

Svarthvittbilde an Ninahun ser rett i kamera, har lysebrunt hår, og på seg en hvit sykepleierdrakt. Ansiktsformen er rund. hun folder armene under brystet.
KOSMETISK SYKEPLEIER: Nina Kristiansen forteller at hun sier nei til pasienter med urealistiske forventninger. Foto: Jørn Grønlund.

Må avvise kunder

– Det har blitt en kjent greie i bransjen at det er slik, noe som er litt skummelt, sier Nina. 

Noen ganger må Nina avvise dem som kommer inn døra.

– Jeg sier nei når ønskene er veldig urealistiske og skjønner at kunden aldri vil bli fornøyd.

I en uhøytidelig måling på NRK P3s Instagram-story spurte vi følgerne om skjønnhetsfiltrene «fucker» med selvbildet deres. Til sammen deltok nesten 6000 personer i målingen, hvor over 70 prosent svarte «ja».

Etterpå mottok NRK P3 flere henvendelser fra folk som mente de var filteravhengige. Noen skrev at de følte seg stygge uten og at de ønsket å operere ansiktet etter å ha brukt filtrene i flere år.

Et globalt fenomen

Washington Post skrev i 2018 at folk tidligere kom til kirurgen med bilde av kjendiser, men at i de dag kommer med overredigerte bilder av seg selv.

Også BBC har omtalt fenomenet og foreslår at overdreven bruk av skjønnhetsfiltre kan trigge en form for kroppsdysmorfi, en psykisk lidelse hvor man er ekstremt opptatt av «feilene» ved egen kropp og utseende.

De engelske og amerikanske mediene har omtalt fenomenet som Snapchat-dysmorfi.

Uttrykket ble først brukt av den britiske legen Tijino Esho, som samme år så en økende trend hos pasientene sine: Flere og flere tok med redigerte selfier på klinikken. Etter å ha snakket med flere kollegaer, oppdaget han at de var mange som fikk samme forespørsler – ikke bare i Storbritannia, men også resten av verden.

Uttrykket er ikke et formelt medisinsk begrep, men noe som beskriver en trend i hvordan folk ønsker å fikse på utseendet.

Norske klinikker tilbyr «Kylie-pakker»

Kosmetisk sykepleier Nina Kristiansen bekrefter til NRK P3 at det som trender i sosiale medier generelt, påvirker hvilke inngrep folk vil gjøre. 

Hun ser spesielt at Kardashian-looken på Instagram har vært et populært referansepunkt de siste årene.

Skjermdump fra Kylie Jenner sin instagramkonto, tatt 22. juni 2021 klokka 12:46. Kylie tar en selfie, ser i kamera, pent sminket med rush i kinnene, store lepper, eyliner og perfekte bryn. Hun holder høyre hånd opp mot kinnet. Håret er langt og brunt. I caption står det "no filter. happy monday", sammen med et hvitt hjerte. Bildet har nesten åtte millioner likes.
TRENDER: Nina Kristiansen ser at det som generelt trender i sosiale medier, påvirker hvordan folk vil se ut. Et av de mest aktuelle eksemplene er Kylie Jenner. Skjermdump Instagram 22.06.21.

– Det har ført til at det er mange norske klinikker som tilby «Kylie-pakker», hvor man får større lepper, tydeligere kinnbein og kjevelinje. Man tilbyr et Kylie-ansikt.

Nina synes det er spesielt av norske klinikker å tilby slike pakker.

– Man får jo ikke gitt folk et Kylie-ansikt: Det er ikke mulig.

Tidligere i år omtalte magasinet D2 «Instagram-ansiktet», som spør seg om Instagrams algoritmer fremmer en viss type utseende. De peker på at dette utseendet blir etterspurt på både skjønnhetsklinikker og hos kirurger.

Skjermdumpen av Kim Kardashians Instagram-bilde. Skjermdumpen er tatt 22. juni 2021, klokka 12:44. Bildet er en selfie, hvor Kim står i sitt walk in closet. Hun titter over kameraet, har langt brunt, krøllete hår, store og perfekte øyenbrn, store brune øyne med lange øyenvipper, og store rosa lepper, med markant kjeve. Rundt halsen er et gigantisk diamantsmykke. Hun har på seg en brun singlet.
POPULÆRT UTSEENDE: Magasinet D2 påpeker at Kim Kardashian er et eksempel på «Instagram-ansiktet». Skjermdump, Instagram 22.06.21

Gir en midlertidig «boost»

Da Amela gikk ut av skjønnhetsklinikken, følte hun seg bra. Leppene føltes freshe, store, forteller hun.

Men ikke lenge etterpå får Amela også et ønske om å fikse nesa. 

– Filtrene gjør nesa mi perfekt. Det har fått meg til å tenke at jeg vil ta plastisk kirurgi for å fikse på nesa også.

TikTok-psykolog Maria Østhassel sier at mange forteller at de opplever en selvtillitsboost, men at den ofte er forbigående.

– Noen studier viser at en slik forandring på kroppen gjør at du blir mer fornøyd med akkurat det området du har fiksa, men ikke nødvendigvis blir mer glad i deg selv, sier Østhassel. 

– Det kan hende man får behov for å gjøre flere ting med kroppen fordi det har gitt midlertidig «boost» ved å fikse et isolert område. 

Maria sitter på en krakk foran en blå vegg. Hun har satt opp mobilen i et stativ med ringlys, som mange influensere bruker. Hun har på sort genser og olabukse, ser inn i mobilen og smiler mens hun vifter engasjert med hendene.
BILDENE PÅVIRKER SELVBILDET: – Hvis man får mye positiv bekreftelse på de redigerte bildene, bekrefter det et selv som ikke egentlig er deg, sier Maria Østhassel. Foto: Mairi Macdonald

Føler seg dobbeltmoralsk

Selv om Amela ble fornøyd etter å ha fikset på leppene, pågår det en indre konflikt i henne.

– Uansett hvor fin jeg synes jeg ble ved å fikse leppene, tenker jeg «shame on you, Amela», for at jeg ikke synes jeg er fin nok som jeg er. 

– Jeg føler meg dobbeltmoralsk. På en side liker jeg det jeg gjør. Men hjernen min sier også at jeg burde slutte med det. 

Hun synes at det er trist å innse at selfiene på Instagram fikk henne til å ønske seg større lepper.

– Det var etter jeg startet med filtrene at behovet for å gjøre leppene større kom. Hadde ikke disse filtrene vært på markedet, hadde jeg kanskje ikke hatt lyst til å endre på utseendet. 

– Og tro det eller ei: Nå gjør jo filtrene leppene mine enda større igjen, og det får meg til å tenke at jeg vil gjøre leppene enda større! Det er det som er så ille.

FILTRERT: På det redigerte bildet til høyre er huden gjort mer gylden, håret litt fyldigere, brystene litt større, hoftene litt bredere. Ansiktet er redigert mer markant, med fyldigere og mer fargede lepper, fyldigere bryn, større øyne og smalere nese. Foto: Privat

Mener Snapchat og Instagram har et ansvar

Filtrene har også gitt en dårlig bismak for Thea. Hun mener at Snapchat har fått henne til å mislike sitt eget ansikt.

Etter en noe turbulent ungdomstid med dårlig selvbilde og sosial angst hadde hun kommet til et punkt hvor hun var tilfreds med seg selv. Men etter skjønnhetsfiltrene tok det ikke lang tid før hun merket at det hadde satt psyken hennes noen steg tilbake. 

– Da jeg innså at det endret på hele ansiktet mitt, følte jeg meg lurt og ekkel. Dette selskapet har lurt meg til å få meg til å se annerledes ut.

Føler du Snapchat har et ansvar her?

– Ja, det mener jeg. De er ikke åpne nok om hva filtrene gjør. At de endrer på hele ansiktet, er ikke åpenbart for folk. Jeg synes Snapchat bør ha mer åpenhet om hva disse filtrene gjør.

Mellomnært portrettbilde av Thea, hvor ansikt og skulder er synlig. Bakgrunnen er mørk grønn og blurry, og i mdten står Thea. Hun har langt rødt hår og en hvit fluffy hatt på hodet. Hun ser rett i kamerat mens ansiktet tilter litt til venstre. På seg har hun en svart T-skjorte og en brun kåpe. Stemningen er rolig. Vinden blåser i håret.
MÅ TA ANSVAR: Thea mener Snapchat har et ansvar for å være mer åpnere mot sine brukere. Foto: Kim Erlandsen

Snapchat svarer

Snapchat skriver i en e-post til NRK P3s podkast «Pålogga» at effekten vi i denne artikkelen omtaler som filter, egentlig heter AR-linse. NRK P3 har likevel valgt å bruke uttrykket «filter», fordi dette er intervjuobjektenes egne ord og det mest kjente begrepet blant våre lesere. 

Snapchat skriver at linsene er laget som en måte å uttrykke seg på, hvor målet er å gi lekne, morsomme og kreative effekter. De påpeker at de ikke bare tilbyr linser som fokuserer på ansikt.

Samtidig skriver Snapchat at de ønsker å bidra til mer åpenhet.

– Vi mener at vi har et ansvar for å sørge for transparens for Snapchat-brukere når vi bruker linser og andre kreative verktøy. Som utgangspunkt er linsene alltid skrudd av som standard når du åpner Snapchat.

Snapchat skriver også at når man bruker en linse, blir det opplyst om det via en etikett. 

– En vesentlig del av vår produktopplevelse er å vise hvilken linse som er brukt på et bilde eller en video. Så uansett hvor du deler en snap på Snapchat, ser alle som ser innholdet ditt en tydelig etikett som viser hvilken linse som har blitt brukt.

Om denne etiketten informerer om linsens endring av ansiktet, kommenterer ikke Snapchat.

Jobber for ny bransjestandard

Snapchat skriver til «Pålogga» at de samarbeider med Google om en bransjestandard, og sier de jobber med et nytt sett med interne retningslinjer om åpenhet rundt ansiktsretusjering. 

I e-posten henviser Snapchat til en artikkel skrevet av Google. Artikkelen slår fast at når man ikke er klar over at kameraet eller en app har lagt på et filter, kan det påvirke psyken negativt. Dette konkluderer Google med etter å ha gjennomført egne brukerundersøkelser og intervjuer med eksperter. 

På sin side skriver Snapchat til NRK P3 at de gjennomfører sine egne brukerundersøkelser om hvordan Snapchat-brukeren oppfatter egen psykisk helse, og de har opprettet hjelpesider i appen om brukeren skulle trenge støtte.

Blant annet tilbyr de en «Here for you»-side med råd om angst, stress og depresjon. 

NRK P3 har ikke fått tilsendt brukerundersøkelsen Snapchat har gjennomgått. På spørsmålet om hva de synes om uttrykket «Snapchat dysmorfi» har selskapet ingen kommentar. 

Mål om å redusere presset

Kommunikasjonsrådgiver for Facebook og Instagram, Camilla Nordsted, har også gitt en kommentar via e-post. 

– Vi jobber kontinuerlig med å finne nye måter å bidra til å redusere presset som noen opplever, og gi folk mer kontroll over opplevelsen sin på Instagram, sier hun.

Nordsted forklarer at dette inkluderer muligheten til å skjule likes, begrense innhold som viser slankeprodukter og kosmetiske inngrep, og støtte kampanjer som fremmer mangfold og trivsel.

– Dette arbeidet er vi ikke ferdige med, og vi vil fortsette å ha et stort fokus på dette feltet, mener hun.

Etter at «Pålogga» publiserte sin episode har Amela rådført seg med venner og familie, og kommet fram til at hun ikke lenger ønsker en utredning for neseoperasjon.

Hør Thea og Amela fortelle sin historie ved å trykke på bildet:

LES MER: