Vi ble først kjent med Kai Gundelachs melankolske og kjølige musikalske univers i 2015 da han kom ut med singlene ”Alone In The Night” og ”Spiders”. Siden den gang har han kommet med en selvtitulert debut-EP og skaffet seg en stadig voksende fanbase. ”Games” er den tredje singelen han har kommet med i dette kalenderåret og denne gangen har han fått med seg den svale stemmeprakten til ARY bak mikrofonen.
❤️ Elsker ❤️
Det er en lun, fengende og ikke minst tidsriktig retrovibbe som er satt opp som det musikalske reisverket i “Games”. Pulserende synter, arpeggiatorer, plucks og stiliserte beats som skaper assosiasjoner til trommemaskiner fra en svunnen tid ligger som et bakteppe for den reverbtunge vokalen. ARY leverer som forventet en luftig og sensuell vokalprestasjon som flettes godt sammen med Kais karakteristiske falsett og gir låta et helhetlig og godt uttrykk. “Games” er alt i alt en sang som har et gjennomført, behagelig og friskt estetisk utrykk.
? Elsker ikke ?
Det eneste som skurrer i “Games” befinner seg i den strukturelle delen av låta. Eller, å si at det skurrer blir kanskje litt feil, at det er en ambivalens der er nok mer beskrivende.
Sangen har for det første en noe utradisjonell oppbygning; intro, vers, refreng, bridge, vers, refreng. Ikke at det i seg selv er negativt, men denne strukturen, samt et refreng som fremstår umåtelig likt verset i intensitet, rytme og toneart, skaper en følelse av at låta ikke har noen utvikling. Den topper seg aldri i et definert klimaks og mangelen på kontraster kan gi en noe uforløst følelse.
Når dette er sagt, så innehar denne jevne, urokkelige strømmen av pulserende, kjølig retro-glede en nesten meditativ kvalitet. Så på tross av sine mangler på kontraster og fraværende emosjonelle bølgetopper, så fremstår den på ingen måte som monoton. Det er en prestasjon i seg selv.
Olav Haraldsen Roen
P3 Christine Live: Gundelach – «Spiders»:
https://youtu.be/r1mWPtbhPKk
