La oss starte med å spole tilbake til 2022: Låtene «Stay Keeg» og «Sør-Afrika» er umulig å unngå i det norske musikklandskapet. Bak låtene finner man den maskerte trioen Beathoven, som siden den gang utelukkende har steget i gradene.
Spol så frem igjen til mars 2023: Medlemmet Blackie i Beathoven kaster masken og debuterer som soloartist.
Blackies første helt egne låt, «Wonderland», har siden da skaffet seg 8 millioner avspillinger på Spotify og nominasjon for «Årets låt» under «P3 Gull».
Deretter, nesten nøyaktig ett år senere, slipper nå Blackie debutalbumet sitt med tittelen «Brente broer».
Albumets tittel og gjennomgående tematikk handler om forhold som visner bort. Selv om man som lytter ikke sitter igjen med en klar følelse av hvilke forhold det hintes til, er det ingen tvil om at Blackie ser på disse bruddene som høyst nødvendige.
Henter mye fra lite
Det er en stor elefant i rommet som må kommenteres. Som et debutalbum er «Brente broer» noe klønete. Albumet består av ni låter, og har til sammen en spilletid på omtrent 20 minutter.
Av albumets ni låter er introlåten snaut ett minutt og man finner et mellomspill på om lag 40 sekunder. I tillegg er tre av låtene allerede gitt ut som singler, der den seneste ble gitt ut for nesten ett år siden.
Det vil si at Blackie har igjen fire låter til å utforske albumets tematikk og overbevise lytteren om at «Brente broer» tilbyr noe spennende og nytt.
Til tross vanskelige forutsetninger, lykkes Blackie med det han ønsker og «Brente broer» står igjen som en underholdende, dog noe underveldende debut.
Fra første låt, som også er tittellåten, er det tydelig at Blackie har gjort et bevisst valg om å brenne samtlige broer.
Introen setter stemningen for resten av albumet tematisk, men skiller seg også ut med en dramatisk beat som hinter til at musikken på «Brente broer» ikke kommer til å ligne det man kjenner fra Beathoven.
Knallgod start …
Andre låt på albumet, «To til» er en banger bygd opp av en spretten basslinje og Amaras dype, rå vokal på hooket. Samtidig beviser virkelig Blackie rapferdighetene sine på versene.
Låten er produsert av tromsøværingen Zoomin, som for øvrig har produsert hele albumet utenom låten «Jeg må gå» og bidrar til flere høydepunkter, slik som «To til».
Albumets største styrke er Zoomins gjennomgående produksjon. Lydbildet er preget av latinopop blandet sammen med typiske elementer fra hiphop og pop, som passer Blackies sang- og rapstil perfekt.
Et annet høydepunkt er låten «Blå» der Blackies sangferdigheter virkelig får skinne. Her er det et tydelig preg av latinamerikansk musikk med klimpregitar og dansbare rytmer, men det er hooket som virkelig fenger.
Melodien klistrer seg til hjernen ved første lytt, samtidig som Blackie leverer hver linje på behagelig og uanstrengt vis.
… men ikke like god avslutning
Selv om albumet definitivt har høydepunkter, er det også langt mellom dem. Der «Brente broer» åpner sterkt med fem spennende og ulike låter, består albumets siste del av fire tydelig svakere låter hvorav tre har blitt sluppet på forhånd.
Ikke bare skiller «Jeg må gå» og «Wonderland» seg tekstlig fra forgjengerne, men Blackies vokal og flyt bærer også preg av at disse låtene kom ut i august og mars i fjor. Siden den gang har han utviklet seg drastisk til det bedre, og da er det uheldig å ha med disse eldre låtene på albumet.
Siste del av «Brente broer» egner seg bedre som bakgrunnsstøy enn noe å lytte aktivt til, til tross for at albumet avsluttes med megahiten «Wonderland»
Det er også på siste halvdel at man finner albumets desidert svakeste låt, nemlig «Se meg». Her er Blackie virkelig på bærtur med hvordan han rapper på versene, spesielt hvordan han forsøker å få rimene sine til å passe inn på beaten.
Hadde «Brente broer» vært utgitt som en vinylplate med låter på begge sidene, ville det vært smertefullt tydelig hva som var A- og B-siden.
Absolutt en interessevekker
«Brente broer» er et album som fenger, i hvert fall i starten, men som uheldigvis også preges av kort spilletid, og få nye låter. Blackie leverer for det meste godt, og det skinner igjennom at debutalbumet hans er noe som virkelig betyr noe for ham.
Selv om en håndfull av låtene er særdeles gode og fengende, er det også litt for mange svake låter til at «Brente broer» når helt opp.
Det skal også sies at det er svært spennende hvordan Blackie har brutt med den typiske Beathoven-stilen, og virkelig funnet sin egen visjon som artist. Det kan trygt tyde på at Blackie vil fortsette å forbedre seg på fremtidige prosjekter.
Blackies debutalbum «Brente broer» utgis fredag 01. mars
FLERE MUSIKKANMELDELSER:
