Det er to år siden Lissie for alvor begynte å få fotfeste i Norge – nettopp under Slottsfjellfestivalen 2010 ble mange oppmerksomme på den særegne musikeren fra Illinois, USA. Med sin sjelfulle blanding av country, folk og vestkystrock har hun begeistret mange – blant andre Big Bangs Øystein Greni.
Og begeistre, det gjorde Lissie også under lørdagens konsert på Slottsfjellets hovedscene. Konserten må ha vært festivalens mest tettpakkede, og et publikum i så vidt spenn som det er mulig å oppdrive innen en og samme festivale, vitner om denne artisten har noe spesielt ved seg.
Fra hun går på til tonene av «Catching A Tiger» – søtt dedisert til mor og far, som er blant publikum denne dagen, fyller Lissie scenen med sin tilsynelatende spede skikkelse, som viser seg å by på et overraskende kraftfullt uttrykk. 30-åringen spiller seg gjennom publikumsfavoritter som «When I’m Alone» og «In Sleep» samt nytt materiale og utallige gitarskift med overbevisende kontroll og en god dose sjarm.
Bandet som backer Lissie gjør en god og viktig jobb – der hun kan være svar og nedstemt på plate, er liveuttrykk mer bråkete, rocka og fullt av trøkk – noe som gjør at musikken kler en stor utendørsarena som Kongescenen. Hun har full kontroll hele veien, oser av overskudd, og ser oppriktig glad ut for den varme mottakelsen publikum gir henne.
Mot slutten av konserten kommer Lissie inn på morgendagens ettårsmarkering for terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Hun sier selv at hun var usikker på om hun burde nevne dette, men måten hun gjør det på – ved å fortelle om sin medfølelse for nasjonen og de direkte berørte, samt hvordan handlingene gikk inn på det norgeskjære bandet er rørende, sterk og flott. Låta «Everywhere I Go» tilegnes ofrene, og det er nok flere enn meg som står igjen med klumpen i halsen og tårer i øyekroken.
De nye låtene vi blir introdusert for under konserten, gir oss mer av den Lissie vi kjenner; nære låter som bæres av god vokal, har fint driv og som er lette å like.
Den største overraskelsen (og det mest åpenbare publikumsfrieriet) er allikevel låta Lissie avslutter med. Hun velger å covre Jokke & Valentinernes «Sola skinner» – på norsk. Uttalen er oppsiktsvekkende god det meste av tida – og ganske uforståelig innimellom. Det er allikevel ikke det dette handler om. Denne coveren kunne fort blitt klein og falt helt igjennom – men ender opp som en euforisk perle som vinner på sjarmen og løfter publikum til nye høyder. Konserten forener det sommerlig festivallykke med et stor musikkopplevelse – og gjør Lissie til den beste norgesvennen av dem alle.
Trine Aandahl
