Klokka er 21.00 på slaget når 17 år gamle Halie entrer Sentrum Scene den første by:Larm-dagen. Dette er hennes største konsert siden hun debuterte med poplåta «Echo» i fjor høst.
I salen står i overkant av 1000 forventningsfulle publikummere, men Halie ser kun menneskene på første rad. Hun er blendet av det sterke scenelyset. De fremmøtte er blendet av Norges nye stjerneskudd.
Før Halie
– Jeg har mange drømmer og liker å gjøre mye forskjellig, men musikken vinner alltid. Jeg gikk i 8. eller 9. klasse da jeg skrev min første sang, og jeg bare elsket å gjøre det. Folk var sånn, «Kan ikke du slutte å synge absolutt hele tiden?», forteller Halie.
– Det var en person på ungdomsskolen som jeg ikke klikket helt med, og vedkommende sa at jeg aldri kom til å slå gjennom. Det er så sykt gøy å bevise folk feil, folk som ikke tror på deg. Det er litt som når noen tror du ikke er smart nok til å gjøre det bra på en prøve, og så får du sekser.
Oppdaget på Facebook
Det var Frøy Johnsen fra Made, Halies manager, som oppdaget henne på Facebook i fjor. Der hadde hun lagt ut en video fra Mandagsklubben, en åpen mikrofon-scene i Bergen.
– Hun tok kontakt med meg på Facebook dagen etter og jeg bare «Er det henne? Jeg vet at hun er fra Made», forteller Halie og nevner suksessfulle artister som Aurora og Sigrid, også signert til managementet.
– Det var først og fremst talentet som fanget oss, og så jobbet vi videre med det. Da begynte egentlig bare ballen å rulle, sier Lennea Lyssand, assisterende manager.
Hun så Hannah opptre live med band for første gang under preproduksjonen til debutkonserten på bransjefestivalen Vill Vill Vest i Bergen.
«I’m gonna show you»
– Det var ikke det jeg forventet meg i det hele tatt. Det var så mye bedre. Vi tar alltid notater og jeg så for meg at vi kom til å ha en lang liste med ting som måtte gjøres annerledes, men det var veldig lite notater. Hun bare hadde det i seg.
– Det var noen bekjente som spurte meg om jeg var sikker på at jeg ville opptre der fordi de ikke trodde jeg var helt klar for det. Da tenkte jeg bare, «I’m gonna show you», forteller Halie.
Og det gjorde hun. Under Vill Vill Vest ble Halie den store snakkisen blant både norske og internasjonale bransjefolk. Køen sto ut av dørene til Kvarteret i Bergen før konserten som skulle vise seg å bli starten på noe stort.
Oppmerksomhetseksplosjon
I dagene før den første by:Larm-konserten flyr Halie fra avtale til avtale i Oslo. De skulle egentlig kommet på torsdagen og dratt rett til Sentrum Scene, men grunnet interessen rundt artisten ble avreisen flyttet frem tre dager.
– Jeg forventet ikke dette racet så tidlig. Nå skulle vi egentlig ha en chill uke. Jeg skulle ha vinterferie i noen dager, men nå er jeg her hele uken, i denne Sibir-kulden her. Det er steinkaldt, sier Halie.
Manager Mikal Telle fra Made er med når fotografen skal ta bilder av Halie ute. Han understreker at dette ikke kan ta lang tid. Halie kan ikke bli syk.
– Livet hennes kan jo faktisk forandres denne uka. Da er det greit å være i god form, sier Mikal.
Han er også overveldet av den stigende oppmerksomheten som har kommet Halies vei den siste tiden.
– Vi så for oss å slippe litt musikk og at ting skulle vokse organisk. Med «Youth» som kom på fredag tenkte vi at vi kanskje fikk litt oppmerksomhet før by:Larm, men det har jo eksplodert.
– Jeg er helt målløs
– Dette skal jeg klare, bare gå ut der og eie det liksom.
En halvtime før konsertstart er det en spent Halie som vandrer i gangene på Sentrum Scene. Hun er nervøs, på grensen til det usunne.
– Det er sånn teit nervøsitet som jeg gjør mot meg selv med vilje. Jeg tenker at jeg må være redd og at det skal være skummelt. Jeg tenker på alt som kan gå feil, sier Halie.
– Jeg tror de i bandet mitt vet hvordan de skal takle det nå. Jeg får alltid jakkene deres for jeg blir så kald.
Halie tror det er bra å bli nervøs, noe annet ville vært sprøtt, mener hun. Likevel tar nervøsiteten en helomvending rett før hun går på scenen.
– Dette skal jeg klare, bare gå ut der og eie det liksom.
Halie går rett på sak og bokstavelig talt sparker i gang konserten med debutlåta «Echo», uten å kaste vekk noe tid på introduksjon eller snakking. Hun trenger ikke si hvor mye det betyr for henne å få spille på Skandinavias største bransjefestival. Det ser man hele veien fra bakerste rad i galleriet.
– Nå skal vi ha en liten fest her, så jeg håper dere er ready, sier Halie fra scenen etter første låt.
Salen er stappfull av både bransjefolk og andre festivalgjengere. Hvis noen prøver seg på småsnakk, blir de raskt hysjet på. Mingle kan de gjøre senere.
– Dere er så sykt mange, jeg er helt målløs.
En positiv «hype»
– Midt under tredje sang, der det er minst pustepauser, da så jeg alle sammen. Og jeg bare, «Oh my god, det er fullt her inne». Da mistet jeg helt pusten, og når jeg får en sånn følelse, så må jeg bare si det, forteller Halie dagen etter konserten.
Mens lovordene har strømmet inn fra flere kanter, har hun rukket å summe seg litt.
– Vi hadde det kjempegøy. Vi har det veldig gøy. Jeg har ikke lest alle tilbakemeldingene ennå, men har hørt litt fra teamet mitt og gutta mine i bandet, sier Halie.
– Det føltes ut som publikummerne var der for å se meg. Jeg følte litt press på meg til å levere godt nok, men så tenkte jeg at dette er min femte offentlige konsert, de kan ikke forvente at det skulle vært min hundrede konsert.
Det er så rart å lese om seg selv, at folk snakker om meg.
– Anmeldelser er skummelt, men jeg leser det som blir skrevet fordi jeg tenker at det er konstruktiv kritikk i det som jeg kan ta til meg. Eller ikke ta til meg, det spørs om jeg er enig, sier hun lattermildt.
– Det er godt med tilbakemeldinger, men det er ekstra gøy å få gode tilbakemeldinger. Bandet og jeg har jobbet steinhardt for dette her. Det er digg at det har «paid off».
De gode tilbakemeldingene lar heller ikke vente på seg. Halie bader i lovord som «stjerneskudd» og «ung og lovende» om dagen.
– Det er veldig hyggelig og jeg er veldig takknemlig. Det er så rart å lese om seg selv, at folk snakker om meg. Det er positivt for meg og musikken min. De adjektivene skaper et slags press, et bra press. Det får meg til å jobbe hardere, sier hun.
Det får være andres problem om de oppfatter meg som cocky hvis jeg sier ifra om noe.
Halie innrømmer at hun er redd for at «hypen» skal gå til hodet på henne.
– Hvis jeg hadde latt det gå helt inn på meg, så tror jeg at jeg hadde blitt litt cocky.
Er du redd for å utvikle divanykker?
– Jeg tenker at når du er en kvinne generelt og sier ifra om ting, så kan du lett bli stemplet som «cocky», «diva» eller «sjefete». Men det tenker jeg at går helt fint. Det får være andres problem om de oppfatter meg som cocky hvis jeg sier ifra om noe.
– Jeg har lyst til å være meg selv, og for at jeg skal kunne det, så må jeg si ifra om ting jeg liker og ikke liker. En av de første produsentene jeg jobbet med sa at jeg må være flink til det, ellers kommer vi aldri noen vei.
Kryss på hånden
Det er mye ny erfaring, men jeg elsker å lære nye ting.
Selv om det frister å ikke nevne den unge alderen hennes, kan man ikke annet enn å klø seg litt i hodet over hvor moden og reflektert Halie fremstår til tross for sine 17 år på jorda.
Nå-skal-jeg-vise-deg-attityden er både kul og forfriskende.
– Jeg føler at musikken ikke har noen alder. De som hører mest på musikken min er sånn 30 år og oppover. Det var kanskje ikke det jeg hadde sett for meg, men alle skal få lov til å høre på min musikk, understreker hun.
Litt spesielt er det dog å spille på steder hvor hun selv ikke hadde fått lov å være publikum.
– Det har blitt mange kryss på hånden. I går tok jeg Under 18-båndet mitt rundt foten, så ikke alle skulle se det på scenen. Det er jo bare å dra opp buksene når man skal forbi vaktene.
Slike triks lærer Halie seg stadig vekk. Tidslinjen fra debuten til nå er kort, men innholdsrik og en kan jo undre seg hvordan det er å henge med i svingene.
– Det er mye ny erfaring, men jeg elsker å lære nye ting. Jeg er veldig glad for at jeg har et team rundt meg som forteller meg hvor jeg skal og når jeg skal dit, sier hun ydmykt.
I hverdagen er hun som regel på skolen, så er det rett på øving før lekser venter på kveldstid. Noen dager må skolen vike for musikkarrieren.
– Der er skolen så greie. Det må du bare ta med. De er veldig fleksible, veldig snille, gode lærere. Hint hint, sier hun kjekt.
Halie legger ikke skjul på at det tidvis er slitsomt og forteller at det har blitt mange sene kvelder og korte netter i det siste.
– Man blir jo litt utslitt selv om det er veldig gøy. Jeg er ikke vant til at folk skal ha en bit av meg. Så det er litt digg når jeg bare kan være helt alene, gå på hotellrommet og så er det ingen der.
Plan A
Det jeg har sett for meg at jeg vil bli, det kan jeg bli.
– Det er veldig mange som spør meg, hvem er Halie? Det er der jeg føler at alderen min kommer inn. Jeg er 17 år, jeg aner ikke hvem jeg er. Jeg eksperimenterer hele tiden med hva jeg liker og ikke liker. Hvem er Halie, jeg veit ikke jeg? Det er alltid et vanskelig spørsmål, innrømmer hun.
Hun vet kanskje ikke hvem hun er, men hun har klare tanker om hvem hun vil bli.
– Jeg har et sånt bilde i hodet av hvem jeg har lyst til å være, og det jobber jeg med hele tiden. Jeg tror det reflekteres i hva jeg gjør. Det jeg har sett for meg at jeg vil bli, det kan jeg bli.
Skulle det ikke falle seg sånn, har Halie en plan B. – Da har jeg lyst til å studere psykologi, sier hun og skynder seg å legge til: – Til å ha på siden.
Halie smiler lurt. Mest sannsynlig vil ikke en plan B være nødvendig.
Hvis alt går etter plan A, er nemlig dette stjerneskuddet på god vei til å bli en popkomet.
