The Stills: Oceans Will Rise
[Arts & Crafts]
The Stills vil, men kommer ikke helt i mål.
Kanadiske The Stills ble tidlig på totusentallet signet på hipsterselskapet Vice Records, og skilte seg ut blant etikettens andre navn som The Streets, Death From Above 1979 og Chromeo. Med et melankolsk og urbritisk 80-talls indie-utrykk ga de i 2003 ut debuten Logic Will Break Your Heart, og bygget seg sakte men sikkert opp et publikum gjennom turnéer med band som Interpol og Yeah Yeah Yeahs. OK, nok Wikipedia-klipping.
Plate nummer tre er deres andre med eks-trommeslager Dave Hamelin bak mikrofonen; en postitiv forandring fra tidligere vokalist Greg Paquets Morrissey-aktige, særs ukanadiske og sutrete stemme. Og The Stills har kvittet seg med flere barnesykdommer, for Oceans Will Rise byr på et sterkere, mer raffinert og umiddelbart låtmateriale enn tidligere.
Albumet åpner sterkt med firkløveret «Don’t Talk Down», «Snow in California», «Snakecharming The Masses» og «Being Here», med nikk til både energisk arenarock og orkestral pop, med et snev av emogufs, men helheten vitner om et band som både vil og tidvis makter å overbevise.
«Being Here»:
Men dessverre, som på så mange andre plater, brennes kruttet av for tidlig, og siste halvdel av albumet understreker at kanadierne ennå ikke har funnet et utrykk som kan varieres i stor nok grad til å overraske og glede i 48 sammenhengende minutter. Likevel finnes det nok av grunner her til å gi The Stills en sjanse, og bandets utvikling applauderes.
Erlend Mokkelbost
