Følg direktesendingen her:
I kveld skal de fem gjenværende deltakerne utfordres i to musikalske ytterpunkter: EDM (elektronisk dansemusikk) og vise. Mentor for EDM er Martin Danielle, mest kjent som CLMD, og visekomponist og artist Frida Ånnevik for visesjangeren.
—
Ella Marie Hætta Isaksen
EDM: «New Rules»
(Dua Lipa, 2017)
EDM trenger ikke nødvendigvis å bestå av dritharde synther og 180 i BMP for tiden. «New Rules» står som den mest avslappa EDM-låta i kveld. Isaksen holder litt for mye igjen, og mister ofte kontrollen i denne Dua Lipa-hiten. Avstanden mellom musikk og stemme blir for stor, og skaper heller en karaoke-effekt fremfor en naturlig fremførelse.
Vise: «E du nord»
(Kari Bremnes, 2012)
I kveld viser Isaksen sitt beste i… nettopp vise. Uten masse dilldall resulterer dette i en mildt sagt frysningsfremkallende, naken og ærlig fremførelse hvor Isaksen går i ett med historien i «E du nord». Får nesten litt hjemlengsel sjæl.
Chris Holsten
EDM: «Stay»
(Zedd & Alessia Cara, 2017)
Kameleonen Chris Holsten har levert stødig gang på gang under denne konkurransen. EDM krever mye av vokalene til artistene, og det er vanskelig å holde kontrollen, spesielt når originalen gjerne er fiksa på til perfeksjon. Holsten leverer så godt han kan, og vinner mest på at han klarer å gjøre låta til sin egen.
Vise: «Mor, jeg vil tilbake»
(Jan Eggum, 1977)
Er Pop-Chris på vei til å bli Vise-Chris? Det er behagelig å se Holsten i en mer avslappet og jordnær setting, men det er naturligvis fortsatt en del pop-elementer som sitter igjen i stemmen. Det enkle er ofte det beste, spesielt i denne undervurderte sjangeren.
Ole Børud
EDM: «She Wolf (Falling to Pieces)»
(David Guetta & Sia, 2012)
I frykt av at dette kom til å bli «gammel mann prøver seg på ungdommelig sjanger» blir jeg positivt overrasket av Børud i kveld. Vokalmessig scores det høyt på det tekniske, men det er tydelig at artisten ikke føler seg 100% komfortabel med sjangeren. Tomorrowland er kanskje ikke neste stopp, men dette holder for i kveld.
Vise: «Besvärjelse (Vi kommer älska dig då)»
(Oscar Danielson, 2010)
Veldig spennende at Børud har valgt en låt på et annet språk enn morsmålet. Likevel klarer han å formidle visen med nydelig historiefortelling, fin timing, naturlige pauser og en skjørhet en ellers kun finner i de dyreste vinglass.
Alexander Pavelich
EDM: «Sun is Shining»
(Axwell & Ingrosso, 2015)
Dette blir nesten som å se Didrik Solli-Tangen synge opera. Som Pavelich selv sier, blir det ikke så mye mer EDM enn dette. Han har stålkontroll over låta, selv på de høyeste tonene, og serverer en real fest for publikum.
Vise: «Ein farfar i livet»
(Odd Nordstoga, 2011)
Mye tårer ute og går når det er tid for visesang, og det med god grunn. Kontrasten mellom EDM-Pavelich og Vise-Pavelich er stor, men fremdeles kvalitativ. Det ufiltrerte i stemmen viser tydelig det sårbare og genuine, som her fremføres gjennom overbevisende historiefortelling.
Ulrikke Brandstorp
EDM: «Wolf»
(Tungevaag & Raaban, 2016)
En mye koreografi-basert låt, men det er helt greit for denne kvelden. Tekstlig er ikke dette en stor utfordring for Ulrikke, men hun klarer å omfavne sjangeren på sin egen måte med storslått show og briljerer på de få strofene som er.
Vise: «Trassvisa hennes Tora»
(Maj Britt Andersen, 1988, NB: versjon, ikke originalartist)
Dette låtvalget kler Ulrikke godt. I en sjanger som er såpass nedstrippa har hun egentlig ikke så mye å frykte, for stemmen til Ulrikke fungerer like godt i en massiv og hard EDM-låt som i en stille og forsiktig Alf Prøysen-klassiker. Her har hun god kontroll.
Marit Johansen
