Følg direktesendingen her:
I kveld kjemper Ella Marie Hætta Isaksen og Ulrikke Brandstorp om å bli dette årets Stjernekamp-vinner. De skal synge tre låter hver: en reprise fra en av høstens sjangre, en egen låt og et finalenummer. I dommerpanelet sitter fjorårets vinner Adam Douglas i selskap med Mona B. Riise og Thomas Felberg.
—
Ulrikke Brandstorp
Reprise: «Pour Some Sugar on Me»
(Def Leppard, 1987)
Ulrikkes reprisebidrag er fra første program med rock som sjanger. Igjen gjør hun låta til sin egen, og blander en ellers ganske poppa stemme inn i en grov rockeklassiker. Selv om den siste tonen gir et lite throwback til Benedicte Adrian anno 2017, eier Ulrikke scenen fra start. Det er lite endringer fra første gang hun fremførte denne, men med dette showet er det like greit.
Egen låt: «Careless»(Ulrikke, 2018)
Tja, låta i seg selv er fin, men helt ærlig, litt kjedelig? Med en forferdelig forutsigbar og litt krampeaktig tekst, veier heldigvis Ulrikkes formidlingsevne og vokalprestasjon nok opp til at dette ikke går helt bakerst i glemmeboken. Tidvis tar nervøsiteten over Ulrikkes ellers stødige kontroll. Kanskje er låta for fersk? Den kom jo tross alt ut i går.
Finalelåt: «This One’s For You»
(David Guetta feat. Zara Larsson, 2016)
Spenstig og betimelig låtvalg. Her minner Ulrikke oss ofte på hvorfor hun fortjener å være i denne finalen, men dessverre mangler det en kontroll over de høyeste tonene i refrenget til «This One’s For You».
Ella Marie Hætta Isaksen
Reprise: «Fancy»
(Iggy Azalea feat. Charli XCX, 2014)
Ella stod for kveldens beste nummer da hun valgte «Fancy» under hiphop-uka, så dette er et tidig gjensyn. Stabil koreografi samtidig som hun uproblematisk leverer bars. Til å ikke være rapper er dette innmari imponerende, nok en gang.
Egen låt: «In Comparison»
(ISÁK, 2018)
Her har Ella Marie tatt med seg bandet sitt ISÁK med på scenen for å fremføre «In Comparison», og det føles naturlig nok veldig riktig (og viktig) i denne finalen. Det mangler noe futt i fremførelsen, men dette er veldig fin og personlig opptreden. Likevel får ikke Ella legitimert vokalspekteret til det optimale denne gangen.
Finalelåt: «Ozan»
(Adjágas, 2005)
Wow. Om dette ikke sørger for at Ella stikker av med seieren, så vet jeg ikke. I likhet med forrige låt legger Ella seg selv, identiteten sin og alt som er på bordet og går all in på den måten bare Ella kan. Dette er nok ikke like spektakulært som sist gang vi hørte Ella joike i Stjernekamp, men for et avslutningsnummer, som etterlater samtlige i publikum med et varmt glis og hodet på skakke. Dette nailer hun.
