Alexander Pavelich
HARDROCK: «Enter Sandman»
(Metallica, 1991)
Full øs og skyhøy selvtillit står på bestillingen fra dommerpanelet. Alexander trøkker virkelig til i sin tolkning av Metallicas mest kjente låt. Han er morsk og barsk på og presset stemmen høyt på ekte hardrockvis de få stedene låta tillater det. Stemmen er tynnere enn de beste vokalister i denne sjangeren og fraseringene avslører innimellom at han trener mer på annen type musikk, men dette er fint.
Ulrikke Brandstorp
HARDROCK: «Heaven’s On Fire»
(Kiss, 1984)
Ulrikke har overbevist dommerne, men har også ligget tynt an hos publikum hjemme. Ulrikke eier som vanlig scenen. Hun oser av selvtillit og glir lett inn i rockeprinsesserollen. Stemmen hennes har stort spenn og det får hun vist fram i denne Kiss–klassikeren.
Ole Børud
HARDROCK: «The Trooper»
(Iron Maiden, 1983)
Ole Børud imponerte denne anmelderen stort på blues-kvelden. Innhoppet som hardrockartist er også svært imponerende. Børud synger som han aldri har gjort noe annet og på scenen er han svært overbevisende. Han har hatt en drøm om å fronte et hardrockband. Veldig bra for ham og bra for oss at han fikk sjansen. Denne sjangeren eier han.
Ella Marie Hætta Isaksen
HARDROCK: «Black Dog»
(Led Zeppelin, 1971)
Ella Marie Hætta Isaksen går hardt ut med en nydelig rasp i stemmen i denne kaotiske låta. Hun kombinerer sine egne «moves» med en hardrockattitude på scenen. Noen ganger mister hun litt grepet om låta, men mange steder imponerer hun på vokal.
Alexander Pavelich
JOIK: «My Home is My Heart»
(Jon Henrik Fjällgren, 2014)
Alexander Pavelich er en fyr som kler inderlighet og følelser. Han synger kanskje mer enn han joiker i sin tolkning, men det er fint framført og man blir sittende og lytte til den vakre melodien og joiken.
Ulrikke Brandstorp
JOIK: «Boares Gietkka / Lullaby»
(Ulla Pirttijärvi, 2008)
Ulrikke er partyartisten som nå må finne fram til en helt annen sangteknikk og uttrykksform enn det hun er vant med. Det virker som om hun virkelig har plukket med seg noen av vokaltipsene fra kveldens mentor. Om det ikke joikes hele veien, så gjør hun i alle fall noe som likner veldig. Ulrikke er et kjempetalent og viser at hun har evne til omstille seg til alle sjangere.
Ole Børud
JOIK: «Father’s Joik»
(Jon Henrik Fjällgren, 2014)
Ole Børud flørter med joikesjangeren i «Father’s Joik», og selv om dagens første sangøvelse lå hjertet hans nærmere, er det en bra gjennomføring. Det er vakkert og inderlig, men som flere andre i kveld – kanskje ikke helt joik. Men nesten.
Ella Marie Hætta Isaksen
JOIK: «Maze»
(Mari Boine & Liu Sola, 1994)
Et politisk valg, denne joiken. «Maze» er joiken til bygda som ble symbolet på samefolkets framtid. Dette er hardcore joik, til forskjell fra de andre bidragene i kveld. Og selv om Ella mestrer tradisjonen fordi hun har fått joik inn med morsmelken, er det fremdeles den unge, hippe artisten Ella som står der på scenen og gjør joiken på sin måte.
