Følg direktesendingen her:
Det er dags for semifinale i årets Stjernekamp. De tre gjenværende artistene skal fremføre låter innenfor musikaluniverset, samt synge en duett med en tidligere Stjernekamp-deltaker. Mentor er revykongen Tom Sterri.
—
Ella Marie Hætta Isaksen
Musikal: «You Can’t Stop the Beat»
(Hairspray, 2002)
Mye dans, raske pustepauser og moro er bare noe som kjennetegner Hairspray-klassikeren. Isaksen har gitt seg selv en utfordring ved å velge et nummer som vanligvis fremføres med et helt ensemble, som dermed gjør det vanskelig med et så voldsomt musikalnummer. Det vises at det er dette som også blir den største utfordringen her, sammen med tilsynelatende krevende koreografi. Det forsvinner mange ord både i starten og slutten av nummeret, så dette blir mye kaos i en energifylt røre.
Duett: «Hang With Me» m/ Silya Nymoen
(Robyn, 2010)
Ella tar duetten med Stjernekamp 2013-vinner Silya Nymoen. Dynamikken mellom sangerne blir ganske emosjonell, og stemmene blir overraskende godt balansert med tanke på hvor forskjellige vokaler Ella og Silya egentlig har. Harmoniene trigger ofte gåsehuden, men kan bli litt svulstige etter hvert.
Ole Børud
Musikal: «Pity the Child»
(Chess)
Litt punktert av dårlig lyd her og der, men Børud serverer uansett et selvsikkert nummer med kanskje en av de minst kjente sangene fra Chess. Oppbygningen mellom den rolige starten til den grandiose slutten fremføres som om det skulle vært gjort på en musikalscene, med mye dramatikk som treffer så langt inne at Børud drar dette glimrende i land.
Duett: «Walk the Dinosaur» m/ Lisa Børud
(Was (Not Was), 1987)
Børud nailer mange sjangre, men det er tydelig at det er her han føler seg hjemme. Sammen med niesen Lisa er Børud-fammen her for å bring the funk. Mentor Tom Sterri leste tankene mine idet han sa: «jeg skulle gjerne ønske å være tilstede når Børud inviterer til fest», for det er kjempegod stemning, men det mangler fokus på vokalen. Også skulle jeg veldig gjerne ønske at Ole selv var med på litt mer koreografi.
Ulrikke Brandstorp
Musikal: «God Help the Outcast»
(Ringeren i Notre-Dame, 1999)
I dette nummeret blir Brandstorps rolle så overbevisende at det nesten er skummelt. Hun går ekstremt godt inn i rollen som Esmeralda, og viser god historiefortelling og akkurat passe inderlighet. Stemmen brukes med så stor kontroll at dette må være det beste hun noensinne har gjort i Stjernekamp, og foreløpig også det beste bidraget i kveld, selv om en kan irritere seg litt over den überbritiske «I»-en.
Duett: «Bed of Roses» m/ Knut Erik Østgård
(Bon Jovi, 1993)
En strålende avslutning på en gjennomsnittlig strålende kveld. Brandstorp og Østgårds sterke og røffe vokaler smelter fint sammen i denne glam-balladen. Den vokalkjemien som oppstår er en av de sjeldne og balanserer så grovt bra, samtidig som Brandstorp virkelig får skinne og vise at – søren heller, hun må gå videre til finalen.
Marit Johansen
