Følg sendingen direkte her:
Opera har blitt en av de mest krevende sjangrene i Stjernekamp oppover årene. Her er det mye teknikk og kraft som skal til for å komme helskinnet ut av kvelden. Dagens mentor er Solveig Kringlebotn.
—
Ole Børud – «Pourquoi me réveiller» (Werthers arie)
fra Werther (Jules Massenet, 1892)
Børud kickstarter Opera-kvelden med en gromlåt fra Werther. Oppbygningen av låten er litt for vag, og det høres ut som Børud holder igjen på slutten, til tross for meget god frasering og fokus. Det savnes derfor en mer grandios avslutning enn det som ble fremført, med en litt bedre franskuttale, men alt i alt er dette overraskende godt levert.
Maria Arredondo – «Che farò senza Euridice»
fra Orfeus og Evrydike (Christoph Willibald Gluck, 1762)
Som en av de «enkleste» melodiene er det litt skuffende at en såpass stødig sanger som Maria Arredondo ikke utfordrer seg mer i låtvalget. Tralten går enkelt og greit, men hva mer er det å forvente i en låt uten de største kontrastene.
Heine Totland – «Je crois entendre encore» (Nadirs arie)
fra Perlefiskeren (Georges Bizet, 1863)
I utgangspunktet er dette en kjærlighetssang til ei som er sammen med kompisen til Nadir (Heine Totlands rolle der altså). Med god overbevisning og dramatisering i fremførelsen formidler Totland historien og stemningen bak arien. Selv om det dras på litt for mye vibrato her og der, blir det flisespikkeri når han har mer kontroll over dette fremfor de tidligere sjangrene.
Ulrikke Brandstorp – «Non sò più» (Cherubinos arie)
fra Figaros bryllup (Wolfgang Amadeus Mozart, 1786)
Det vanskeligste for Brandstorp her er de kjappe passasjene. Dette er en utfordrende arie å gape over, og det blir veldig oppstykket med de åpenbare pustepausene i starten. Når det kommer til de lyse tonene strekker hun ikke helt til, som resulterer til et lite antiklimaks omsvermet av tørre toner.
Ella Marie Hætta Isaksen – «Lascia ch’io pianga»
fra Rinaldo (Georg Friedrich Händel, 1711)
Nervøsiteten tar over Isaksens fremførelse i kveld. Stemmen leverer ustabilt gjennom hele arien, og uten variasjon i reprisen, blir dette veldig lite spennende.
Chris Holsten – «‘O sole mio»
(Eduardo Di Capua, 1898)
Som den eneste deltakeren som ikke har valgt en faktisk opera, blir dette nesten en litt for enkel oppgave for Holsten. God vokal og formidlingsevne med solid teknikk over de lyse tonene, men ellers blir dette for lite opera for denne kvelden.
Alexander Pavelich – «Nessun dorma»
fra Turandot (Giacomo Puccini, 1926)
Kombinasjonen Alexander Pavelich og KORK er en drøm. Denne klassikeren er vanskelig å få til, spesielt med den drøye tonen på slutten OG det faktum at denne låten har vært innom Stjernekamp tidligere. Pavelich tar italiensken på strak arm, leverer gode fraseringer, mye følelser og står som en av de meste troverdige og beste fremførelsene i kveld.
Marit Johansen