Å se at noen regjerer i så stor grad som Karpe Diem, er regelrett fett. De får æren av avslutte Øyafestivalen og ambisjonsnivået alene – som en kompis sier det – gjør at duoen fra Oslo er størst i landet.
De er en målestokk for dynamikk og fremførelse, for det de to gutta leverer i løpet av halvannen time her, gjør at de fleste innenfor sjangeren blekner. De er så gode. De eier byen og de eier hele landet i dag.
Teppet bak gjengen dropper plutselig, og vips er det et styrkerensemble som bygger opp under ryktene om Karpe Diems satsning på Øya. Det er lekkert, og reflekterer Magdi og Chirags relasjon til fansen som fyller opp Enga. De er glade for å være her, og det er kanskje ikke så vanskelig å lese siden begge gliser fra øre til øre. Med hjelp fra et dedikert band og publikum samt fyrverkeriet som runder av showet er det få grunner til å ikke smile bredt.
«Påfugl», «Krølla 50-lapp y`all», «Toyotaen til Magdi», Magdis rørende fremføring av «Tusen tegninger», «Stjerner» og publikum som hoppet under «Byduer i dur». Det er mye å applaudere og berømme; fra deres hardere låter til modigheten de fremviser når de demper konserten og sitter på det Chirag kaller for «verdens største sofa fra Kina» og kjører intimkonsert for et nesten femsifra antall mennesker.
«Det er ingenting som å spille i hjembyen sin», sier Magdi. Men de spilte for hele landet. Ingen er større enn Karpe akkurat nå.
Ali R. S. Pour
