Chairlift: Does You Inspire You?
[Kanine/Tuba]
Lettvekterindie for iPod Nano-generasjonen.
Bak det døve bandnavnet og den – imponerende nok! – enda døvere albumtittelen, skjuler det seg nok en samling mennesker som har valgt å slå seg til i det kreative New York-nabolaget verden kjenner, og elsker, som Brooklyn. Colorado-trioen Chairlift pleier unektelig omgang med de riktige folkene, fra MGMT til Yeasayer, men i motsetning til sine svirebrødre makter de ikke å levere fra seg et formfullendt produkt på første ”ordentlige” forsøk (de har tidligere gitt ut et debutalbum for egen maskin).
Singelen ”Bruises” har du nok allerede hørt – du kan i alle fall ikke skylde på Apple om ikke – og den knar sammen bandets styrker og svakheter til en sjarmerende, dypt nynnbar melodisk ball. Den sjokoladeaktige stemmen til hovedvokalist Caroline Polacheck utløser umiddelbart et sterkt sug etter mer, men sørger i likhet med inspirasjonskilden Feist for at en lett kvalmende metthetsfølelse parkerer i mellomgulvet etter få runder i ørene. Grenseoppgangen mellom skjørhet og koketteri er belagt med middelmådighetens miner, og det er ikke til å komme unna at Does You Inspire You? smeller av i overkant mange av dem underveis.
«Bruises»:
[youtube w8HRCacAQ-4]
Bandet er best når de lever opp til sin uttrykte intensjon – ”å spille livemusikk for hjemsøkte hus” – og i prosessen lener seg mot det mystiske åttitallet, som perfeksjonert av likandes gærninger fra David Lynch til Kate Bush. ”Planet Health” haler tiårets estetikk akkurat langt og konsekvent nok til at noe annet og magisk oppstår, mens ”Evident Utensil”, en ode til blyanten, høres ut som et B52s som har spist seg dumme på ostepop.
«Planet Health»:
De av mine kolleger som elsker bandet – og de finnes – får gjerne gi meg et vennskapelig klaps på kjeften, men dette albumet er ikke verdt verken pengene eller oppmerksomheten verdens hypemaskineri ber deg investere i det. Bruk pengene på en iPod Nano i stedet.
Marius Asp
