Armert med et ferskt album, to måneder gamle «transit music.», var det Holmlia-rapper Oscar Blesson sin tur til å lage show på Øyafestivalens utsolgte siste dag.
Iført en ruskete, åpen strikkesinglet kom han selvsikkert ut på scenen. Den selvsikkerheten slo imidlertid sprekker gjennom showet, på godt og vondt.
Konkurranse om lydbildet
Med singelen «Sankthansaften» åpner han med sterk, dyp vokal. Han har både trommer, strenger og tangenter på scenen, med blant annet artist Nora Shikoswe på flere instrumenter, og melodiene ligger høyt i lydbildet med mye diskant og klang. Det gjør at de ofte konkurrerer med rapperen om å eie lydbildet.
Blesson har en stemmebruk som varierer fra dyp, rask rapping til nærmest skriking på noen følelsesladde tekstlinjer, og videre til både dypere og lysere sang.
Variasjonen gjør at vokalen noen ganger skinner slående gjennom musikken, mens den andre ganger drukner i klangete synth og gitar, forsterket av at Øyas Sirkus er en scene med unormalt mye klang i seg selv.
Holder det ekte
Før den mer feststemte «Vekk» snakker Blesson om å være på Øya for 10 år siden, som publikum. Det er kanskje ikke den mest originale scenetalen, men den understreker hvorfor han virker litt smånervøs og stiv.
Som oslogutt er det å få tid på en av de større scenene på Øya veldig, veldig stort.
Mange av de mest kjente låtene til Blesson er sterke, inderlige ballader, og han leverer både sorg og sinne fra scenen. Fansen kjenner ham, og elsker ham, som en artist som ikke skyr unna følelser, men er åpen, jordnær og ekte. At han ikke bare fremstår trygg og selvsikker, gjør ham på et vis mer ekte og ærlig.
Når han igjen tar en pause i showet før «Vi blør i kor» og ber folk ta vare på hverandre og gi hverandre en klem, er det både sant, viktig og varmende. Men det er Blesson selv som virker som han trenger den klemmen aller mest.
Kontrast til gjestene
Midt i konserten får han besøk på scenen gjennom tre låter på rad. Først kommer Tyr på, deretter Arif og til slutt svenske Silvana Imam.
Da kommer det tydelig frem en kontrast, særlig når Blesson står ved siden av Arif. Gjesten har en lekenhet og ro på scenen som få andre rappere i landet kan måle seg med.
Det blir tydelig at Blesson sin til sammenligning stive og litt humpete fremføring ikke er helt der han ønsker at den skal være.
Ramler av flowen
At det humper kommer ikke kun fra fravær av karisma og trygghet. Desto mer handler det om at flowen, det mystiske, rytmiske elementet som bærer hiphopsjangeren, ikke har sittet der den skal.
Jeg blir stående og lure på om det kan være noen millisekunder avvik mellom hvordan instrumentene hører hverandre i øret, eller om det er noen trommeelementer som blir liggende for langt bak i de veldig gitar- og synthtunge melodiene.
Bass er det masse av, men hverken rappingen til Blesson eller bandet klarer å etablere en jevn beat som man kan stole på.
Til syvende og sist er det like sannsynlig at det er nervøsiteten og presset i situasjonen som har skylda. Vitnesbyrd fra tidligere show forteller ikke om det samme, ei heller gjør albumene hans og den nylige opptredenen på P3live det.
De ivrigste fansene foran i publikum koste seg heldigvis veldig mye, og Blesson fikk mye støtte fra gulvet underveis.
Det var nok mer de utforskende publikummerne, de som tok sjansen på en ny artist de ikke kjente så godt til, som gjorde at mengden folk i teltet ble mindre og mindre gjennom showet. Akkurat denne ettermiddagen ble de nok ikke trollbundet av gutten fra Holmlia.
Kunne skapt en ny virkelighet
En særegen ting som Sirkus, en svart boks av en scene midt i Tøyenparken, gir artistene, er nemlig muligheten til å innkapsle publikum i sitt univers.
Med lite lyd og lyd fra omverdenen får de skape en egen virkelighet fra scenen, som noen løser gjennom store lys- og videoshow, andre med intense prekener.
Det kunne gitt en konsertopplevelse som forsterket seg selv inn i evigheten. Men når det kun var blodfansen som fikk lene seg hundre prosent inn i showet, fungerte heller ikke den visuelle visjonen slik den skulle.
Det sementerte heller opplevelsen av at Blesson og teamet har hatt store planer for denne lørdagen, som til syvende og sist ikke holdt vann.
Tekst: Sofie Martesdatter Granberg
Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Oppdatering, 11. august kl. 15.30: I anmeldelsen sto det at «transit music.» var to uker gammel. Dette er nå rettet til to måneder.
FESTIVALSOMMEREN 2024:
