Susanne Sundfør: The Brothel
[EMI]
Det måtte streng, kjølig, ravende ambisiøs og ofte dansbar kunstpop til for at en av våre mest lovende artister endelig skulle realisere potensialet sitt.
Susanne Sundfør presenterte et raust knippe av disse låtene da hun spilte sin strålende konsert på Sentrum Scene under årets Bylarm. Siden da har det vært åpenbart for meg at The Brothel kom til å utgjøre en skarp venstresving fra det riktignok melodisk eksentriske, men like fullt nokså konvensjoneltklingende singer/songwriter-preget som særlig tynget arrangementssiden av den lovende debutplaten fra 2007.
Og det gjør den. Det episke tittelsporet er for lengst genierklært, men det finnes sanger her som treffer meg enda hardere – ”Lilith”, ”Turkish Delight”, ”Lullaby” og den regelrett fantastiske ”It’s All Gone Tomorrow” bygger alle ut Sundførs kunstneriske modus operandi i tilsynelatende umulige retninger, der et syntetisk åttitall, samtidsmusikk og uregjerlig, uredd popunivers får krenge sammen med eventyrlig resultat. Produsent Lars Horntveth fortjener honnør for hvor friskt og samtidig naturlig dette låter, men på den annen side: Hvert sekund av denne platen byr, tross sonisk nytenkning, på en høyst gjenkjennelig stemme og markant låtskriver.
Lyrisk utspiller The Brothel seg på modernitetens moralske slagmark, og om ikke Sundførs lengsler er av det spesifikt religiøse slaget, finnes det definitivt en higen etter streif av noe som er ekte og rent idet ødelandet vinner stadig større terreng rundt oss. Denne strengheten har dessverre fått forplante seg i enkelte av melodiene, særlig mot slutten av albumet, og stillestående låter som salmeaktige ”Father Father” og instrumentalsnutten ”As I Walked Out One Evening” truer med å hekte meg av turen før den er over.
Det skal uansett bli spennende å følge Susanne Sundfør videre – noe sier meg at hun vil fortsette å utfordre, både seg selv og sine lyttere. I mellomtiden vil The Brothel bli stående som en av de store norske musikkbegivenhetene i 2010.
Marius Asp
