Hun banker nesten maskinelt gjennom den relativt anstendige låtmenyen hun tilbyr de oppmøtte nede på kjelleren på Jaeger. Joda – Alina Devercerski har teft for å skrive gode poplåter – “Flytta på dej” og “Det e dark nu” er habile spor som har funnet veien til spillelistene med god grunn.
Men det er ikke til å komme bort i fra at det er noe uforløst med svensken live.
Usentimentalt nok er det festfrieri fra konsertstart. Det er jo et godt utgangspunkt, men selv om hun danser for harde livet og synger så langt stemmen strekker for å korte ned distansen mellom seg selv og publikum, føles det endimensjonalt.
Intens dansing blir blandet med tidvis mumling, og inderlig synging sauses sammen med fakter. Det er på grensen til irriterende, men det er naturligvis gode hensikter bak opplegget. Svensken vil bare at du skal danse med.
Devercerski har stjernekvaliteter, men sliter med å rettferdiggjøre det streite låtmaterialet. Hun stresser og vil for mye. Det er synd, for det er nødvendig for en artist å kunne senke skuldrene og stole på sine egenskaper på scenen.
Ali R. S. Pour
