Silja Sol har allerede rukket å bli en viktig karakter i Bergens musikkmiljø, med en fortid som kordame for Sondre Lerche og tangentist for AURORA, og bandmedlemmer fra The Megaphonic Thrift. Debutplata fra 2014 satte artisten velfortjent på det musikalske kartet, og oppfølgeren skuffer ikke.
Musikken virker kanskje enkel for det uoppmerksomme øret. Hvis man gir den tiden den fortjener blir det derimot fort klart at de små musikalske historiene har flere lag. «Væremeh» er full av små arrangementsmessige finurligheter. Lett bisarre koringer her. Beskjedne gitardetaljer der. Musikken er leken, befriende lite tilgjort, og byr på store belønninger til den som lytter.
Lydbildet og vokalen er hele veien kledelig upolert. «Upolert» må for all del ikke forveksles med «slurvete» eller «dårlig». Det er noe helt annet. Hun tar seg akkurat nok friheter som sanger, og resultatet er et variert og uanstrengt vokaluttrykk som er vanskelig å bli helt klok på. Det siste er ment som en god ting, altså.
Tekstene på plata er lette å relatere seg til, og språket er deilig upretensiøst. Hun bruker enkle ord for å forklare det vanskelige, og resultatet er et knippe tekster det er lett å bli glad i. Her og der dukker det også opp noen strålende, småabsurde linjer. Undertegnedes favoritt kommer fra singlen «Wåhåå»: «Her er så vakkert / Hva er poenget med det?».
Låtene svirrer rundt innenfor en bred definisjon av popmusikk. «Trærene» og «Farlig» stikker seg fort ut som favoritter. Førstnevnte med smakfullt, fengende popdriv. Sistnevnte med slentrende rockebeat og småaggressiv stemning. Kjærlighetserklæringen «Balansen» sniker seg umiddelbart inn under huden. Så vakkert og så sårt om den ganske upraktiske, altoppslukende varianten av forelskelse.
Noen av kuttene føles litt for korte. «Pusen» klokker inn på beskjedne 1.12, og en stor del av låtene ligger på rett rundt to minutter. All honnør til bergensartisten for å ikke tyne materialet, men noen ganger virker det som låta er over før den har satt helt i gang. Og det er dumt når materialet i utgangspunktet er så bra som det er. Et ekstra refreng her og der har vel aldri skadet noen?
Plata som helhet vitner om en artist med kreativt overskudd og store ting i vente. Silja Sol er i det hele tatt noe av det mest interessante som foregår i norsk pop for øyeblikket, og vi er forhåpentligvis mange som vil «Væremeh».
