–J eg kan skjønne at folk tenker at dette ikke er så seriøst, for vi ligger jo ute og soler oss. Men vi leser samtidig. Jeg er utrolig glad for at jeg dro hit til Bali, sier Martine Moen (20).
Hun er på Bali for å ta fagene ex.phil., ex.fac. og kulturforståelse. De siste årene har dette studietilbudet fått mye oppmerksomhet i mediene, samtidig som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Kunnskapsdepartementet har forsøkt å legge ned hele opplegget.
– Grunnen til at vi var kritiske til de såkalte «badestudiene», var at vi så at det var norske studier, med norske forelesere og norske elever, plassert rundt om i verden fordi det var fint å være der – ikke fordi det var kulturutveksling, forteller Henrik Asheim (H), som er medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Men vil det nå bli slutt på dette? For samtidig som Martines eksamen er rundt hjørnet, går det et rykte om at dette blir det siste året med norske studier på Bali.
P3 Dokumentar har reist til den indonesiske øya for å undersøke saken nærmere. Er disse «badestudiene» så useriøse som kunnskapsministeren hevder?
Og kommer Martine til å klare å kombinere det glade liv på Bali med å bestå eksamen?
► Hør dokumentaren | Les alle sakene
– Etter en hard uke med jobbing, har vi en helg der vi bare kan slappe av og kose oss. Det høres kanskje litt feil ut, men alkohol bringer jo folk sammen!
– Martine Moen (20)
- Solnedgang for «badestudiene»?
- Lærer studentene noe om Bali?
- Martine får karakteren sin
- Turismen setter preg på Bali
- Del dine tanker og din historie
Solfylte studier som svinner hen
Er det å ta ex.phil. på Bali egentlig bare en dårlig unnskyldning for å drikke seg sydendritings og få seg en deilig og brun sommerkropp?
April, 2016: – Jeg er fra bydelen Vågsbygd i Kristiansand, og jeg valgte å dra til Bali fordi jeg visste at jeg måtte ta ex.phil. hvis jeg skal studere til neste år. Så hvorfor ikke kombinere det med varme og sol?
Martine Moen (20) har tusen små fregner i det solbrune ansiktet, og det blonde håret er satt opp i en løs hestehale. Det er 35 grader ute, og rett ved det krystallklare havet avholder hun og de andre norske studentene volleyballturnering.
I stedet for å studere i en mørk sal på Blindern i Oslo, valgte Martine å ta fagene ex.phil., ex.fac. og kulturforståelse et sted langt, langt borte – på ferieøya Bali. Sammen med 97 andre norske studenter tar hun ulike fag denne våren i Indonesia, gjennom GoStudy.
– Jeg kan skjønne at folk tenker at dette ikke er så seriøst, for vi ligger jo ute og soler oss. Men vi leser samtidig.
Norske statlige høgskoler har i flere år samarbeidet med ulike kommersielle aktører om å tilby studier på solrike steder som Bali, Brasil og Mexico. Dette er et studieordning som nå er på vei bort.
Sommeren 2014 varslet nemlig kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Kunnskapsdepartementet en kraftig innstramming i norske studier på ulike destinasjoner rundt omkring i verden.
– Det er neppe en naturlig oppgave for norske statlige høgskoler å tilby ordinære utdanninger for norske studenter på eksotiske destinasjoner. Jeg mener disse avtalene og studiene har fått utvikle seg altfor lenge uten noen kritisk gjennomgang, uttalte kunnskapsministeren til Aftenposten.
► Les også: Rektor forsvarer «badestudier»
► Les også: Får fortsette «badestudier», sparer seks millioner
Fakta om GoStudy på Bali
Tilbyr utdanningspakker for nordmenn i utlandet: Flybilletter, bosted, undervisning og veiledning. På Bali tilbys to undervisningsopplegg: Ex.phil. og ex.fac. med tilleggsfag / Personlig trener (PT) 1.
Alle studentene bor på campus som inneholder svømmebasseng, treningssenter, restauranter og klasserom. GoStudy har samarbeidet med Høgskolen i Nesna siden 2007.
(Kilde: GoStudy)
De statlig finansierte og solfylte studiene er plutselig blitt utrydningstruede. Høgskolene som samarbeidet med kommersielle aktører har måttet avvikle den eksotiske studieordningen – én etter én.
Det var Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Gjøvik som samarbeidet med GoStudy, Active Education, Gateway, Scandinavian College AS, Kulturakademiet, Studyaway og Norcis om å ta fag ulike steder i verden.
GoStudy er nå en av de siste norske aktørene på Bali. De synes at deres studietilbud har fått et ufortjent dårlig rykte, forteller daglig leder for GoStudy på Bali, Finn E. Jor.
– Jeg tror det er en slags puritanisme: En norsk motstand mot at det skal være mulig å kombinere det nyttige med det behagelige, sier han.
Finn E. Jor har arbeidet for GoStudy siden oppstarten i 1999, og han foreleser i ex.phil. og ex.fac. på Bali. For noen år siden var det rundt 500 norske studenter der i semesteret, anslår han.
Nå er det betydelig færre.
På første rad
Martine bor på en stor camp med de andre studentene i byen Seminjak på Bali. Store hus med stråtak strekker seg mot himmelen. Campus ligger godt gjemt, og innenfor de beskyttende veggene har studentene alt de trenger: Klasserom, restaurant, svømmebasseng og hotellrom.
Eksamen nærmer seg, og det gjelder å følge med når læreren går igjennom nytt pensum – men det er kanskje enklere sagt enn gjort når man har festet kvelden før.
Martine sitter på første rad, ved siden av de to romkameratene og venninnene Maren og Oda. Alle tre tar ivrige notater på datamaskinene sine under hele timen.
– Vi har vel egentlig alltid sittet på første rad. Det er veldig deilig fordi vi får viften rett på oss, sier Maren.
Læreren står foran i klasserommet og snakker med høy røst for å nå de bakerste elevene. Klasserommet er avlangt og fylt med lys fra de store vinduene langs veggene. Martine har eksamen om bare én uke, men hun begynner å bli syk. Hun har blitt hes, og bærer med seg nesespray overalt.
Det hadde vært kjipt hvis hun hadde strøket.
Kunnskapsdepartementets kamp mot «badestudier»
– Grunnen til at vi var kritiske til de såkalte «badestudiene», var at vi så at det var norske studier, med norske forelesere og norske elever, plassert rundt om i verden fordi det var fint å være der, ikke fordi det var kulturutveksling.
Det forteller Henrik Asheim (H) som sitter i Stortingets kirke- utdannings- og forskningskomité.
– Vi mener at norsk, høyere utdanning skal ha god kvalitet, og at pengene skal brukes på det – ikke nødvendigvis på at man studerer i utlandet for å kunne ligge på stranda.
De såkalte «badestudiene» har fungert supert for høgskolene, som har fått flere studenter – og dermed mer penger fra staten. Samtidig fikk studentene slikket sol i løpet av høgskoleutdannelsen sin, og støtte til dette fra Lånekassen.
– Argumentet vi ble møtt med var at dette er noe studentene trenger å gjøre, eller at de må tilby dette for å få flere studenter til institusjonen. Det var basert på en idé om at den eneste måten du fikk penger som rektor på en høgskole, var at du fikk nok studenter. Og da begynte man å tilby slike ting som gikk ut over kvaliteten, sier Asheim.
Stortingspolitikeren mener altså at disse badestudiene har fungert som lokkemat for at flere studenter skal velge høgskolen som tilbyr det.
Festglade studenter
Det er snart en ny kveld på Bali. Martine og venninnene sitter rundt et av bordene på campen og diskuterer hvor de skal dra ut.
– Etter en hard uke med jobbing, har vi en helg der vi bare kan slappe av og kose oss. Det høres kanskje litt feil ut, men alkohol bringer jo folk sammen, sier Martine og ler.
På ferieøya Bali finnes det svære nattklubber som «Skygarden» med sine fem etasjer, og strandbarer hvor bølgene er lyssatt lilla og gjestene danser i sanden til hits fra Shakira og Black Eyed Peas.
Denne kvelden velger Martine og jentene å dra til nettopp «Skygarden» i festhovedstaden Kuta – etter en lang diskusjon.
– Men, det gjør jo ikke om vi drar dit og tar noen drinker?
– Hvor da?
– På «Skygarden»! Vi får jo gratis drikke og gratis inngang.
– Aha.
– Oppe er det en takterrasse, der kan man få seg litt mer luft.
– Mmmm!
Dårlig internasjonalisering?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Kunnskapsdepartementet mener at det finnes bedre måter å lære om verden på enn å dra til Bali med norske studenter og norske forelesere. Henrik Asheim mener at dette ikke er god nok internasjonalisering.
– Dette er studier du får gjennom en norsk høgskole, som har norske forelesere med norske elever som snakker norsk med hverandre, men er på et annet sted. Da mener vi at det ikke er internasjonalisering.
Finn E. Jor fra GoStudy er uenig. Han mener at studentene fra Norge gjør en enorm innsats for lokale på Bali – og han får støtte fra student Martine:
– Vi støtter barnehjem, og for en måned siden hadde vi en barnehjemsdag hvor det kom 60 barnehjemsbarn til hotellet vårt. De dansa og sang for oss, vi lekte i bassenget, fletta håret og sminka hverandre, og det var bare utrolig koselig, sier hun.
GoStudy fullfinansierer ett og delfinansierer tre barnehjem på Bali. Hvert semester avholder de auksjoner, og hvert år samler de inn rundt 100 000 norske kroner som går direkte til barnehjemmene.
– Det er kjempebra at de tar imot fattige barn på den måten, for all del. Men skal norsk høyere utdanning si at det å ta idrettsfag på Bali gjennom en norsk høgskole er likeverdig med å ta en lærerutdanning på en høgskole i Norge?, spør Henrik Asheim.
Kunnskapsdepartementet vil heller støtte norske studenter som vil studere på utenlandske skoler enn å gi støtte til høgskolenes forsøk på å få flere studenter til institusjonen sin, forklarer stortingspolitikeren.
Misfornøyd med studiene
– Jeg hadde forventet at det var mer studier, i og med at det er en høgskole. Men jeg føler det er altfor mange som er her nede på grunn av alkohol. De er rett og slett på en drikke- og badeferie, fordi de får støtte gjennom Lånekassen, sier Jørgen André Andreassen (23).
Han kommer fra Bergen og tar PT-studiet på Bali gjennom GoStudy. Jørgen valgte å flytte fra campus til et hotell litt unna fordi han syntes det var for mye musikk og bråk på kveldene.
– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg er skuffet over GoStudy, generelt.
Det er ikke alle som er like begeistret for at ungdommer er ute og fester om kvelden, medgir Martine. Selv har hun inntrykk av at fleste trives med studiene på Bali.
– Men det er jo alltid noen som klager. Det går ikke an å være en gruppe på 100 personer uten at noen klager, sier hun.
Strandstudentenes siste år på Bali?
Lisa, en av Martines klassekamerater, forteller om et rykte som går blant studentene på campus:
– Det er jo bare noe jeg har hørt da, men det ryktes om at 2017 blir det siste skoleåret de har her?
Ryktene går altså ut på at GoStudy skal legges ned – at det skal bli helt slutt på «badestudiene» her på Bali. Men stemmer det?
– Vi har fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om å avvikle studiene, og det har vi gjort. Vi har til og med betalt erstatning til GoStudy for at vi måtte gå ut av vår avtale med dem, så vi er ferdige med den saken, sier Svein Erik Forfang.
Han er tidligere rektor ved Høgskolen i Nesna, nå viserektor på Nord universitet – siden Høgskolen i Nesna er blitt en del av Nord universitet.
– Her på Nesna har vi en egen studentsamskipnad, og i utlandet trengte vi en tilsvarende organisasjon. Det var bakgrunnen for at vi starta samarbeidet med GoStudy. De fungerte som en slags studentsamskipnad som ivaretok studentenes interesser på stedet.
Det var viktig for den lille høgskolen at GoStudy var dyktige innen markedsføring og rekruttering, forteller viserektoren.
– Mange studenter sa til oss at de følte at de lyktes bedre på Bali enn her hjemme, og at de ble godt ivaretatt av Finn E. Jor og andre dedikerte lærere, sier Forfang.
Selv om samarbeidet avbrytes, betyr det ikke at GoStudy skal legges ned, forklarer Finn E. Jor. De såkalte «badestudiene» skal leve videre.
– Nei, GoStudy skal ikke legges ned. Våre studenter vil ikke lenger immatrikuleres gjennom Høgskolen i Nesna (nå Nord universitet, red. anm.), men de skal gå opp som privatister ved ulike universiteter i Norge. Eksamen vil da bli avlagt i Norge, sier han.
Som privatist er man ansvarlig for sin egen opplæring og undervisning, og man må selv melde seg opp til eksamen. GoStudy blir da bare undervisning på privat skole som man selv får betale for. Imidlertid er det fortsatt mulig å få lån og stipend gjennom Lånekassen.
Alt går dermed bare tilbake som det var før de kommersielle aktørene begynte å samarbeide med ulike høgskoler.
– Det er sånn vi gjorde det i alle år tidligere, så det betyr at de vil få helt normal studiefinansiering, forklarer Finn E. Jor.
Eksamensresultatet
Ble «badestudiene» en vellykket affære?
Juni, 2016: Martines opphold på Bali er ferdig, og hun har tatt farvel med sine nye venner. Hjemme i Kristiansand venter hun spent på e-post-varselet om karakterer.
Hvis hun består eksamen, betyr det at hun kan starte på lærerutdanning til høsten. Hvis ikke, må hun ta eksamen på nytt – og risikerer at stipendet hennes blir gjort om til lån. Tilbake til start. Og litt til.
Vi snakker på telefon, og Martine forteller at hun nettopp har fått e-posten. Hun leser den opp høyt.
– Skal vi se … resultater, examen facultatum … der står kandidatnummeret mitt, og så står det resultat.
– Hva står det?
– Der står det B! Det er jeg veldig fornøyd med!
Martine bryter ut i latter.
– Jeg trodde det skulle gå skikkelig dårlig.
► Hør hele historien om Martine Moen (20) og hennes studietid på Bali i P3-dokumentaren «Strandstudentene»
Hva har du lært om balinesisk kultur siden du kom til Bali?
Vi spurte en knippe av de norske strandstudentene:
Kaja Jensen, studerer PT
– De er veldig opptatt av religion, hinduismen – og at tid ikke er så veldig viktig.
Ask Vang, studerer PT
– Mange mener at balinesere er ekstremt koselige, men det er ikke alltid de beholder den hyggelige tonen hvis de skjønner at de ikke kan få penger av deg.
Mikael Hvam Haugen, studerer PT
– Hvordan folk lever her er jo helt annerledes enn i Norge, det er jo helt sykt hvis man tenker over det: Når man står i taxikø kommer det små barn bort til vinduene og banker på og vil ha penger, eller prøver å selge armbånd.
Vilde Marie Børnes, studerer PT
– Jeg har merket at det er veldig mange folk fra forskjellige religioner som bor sammen. Det virker som de er veldig opptatt av at de skal være veldig åpne for hverandre og klare å leve sammen.
Martin Jahr, studerer PT
– De har en veldig annerledes måte å leve på, med mindre struktur og mer frihet. Bali er dessverre også et veldig fattig land, og man ser at det er stor variasjon fra fattig til rik.
Adrian Benning, studerer PT
– De har en litt annerledes folkeskikk, som at det er veldig stygt å hilse med venstrehånda. De er mye mer åpne – i Norge er det veldig uvanlig å snakke med folk du ikke kjenner.
Lisa Johnsson, studerer ex.phil., ex.fac. og kulturforståelse
– Av en eller annen grunn så går mannfolka med én lang negl – for å vise velstand, tror jeg det var. Jeg vet ikke helt hva ordet velstand betyr her, egentlig. I Norge er det jo å ha mye penger, men her har det en helt annen betydning.
Adrian Indrevær, studerer PT
– Jeg skal aldri klage på trafikken i Norge igjen, for å si det sånn. Det er som om det er rushtrafikk hele tiden. Det er ikke noen kjørebaner, alle kjører midt i veien – og det er så vidt de stopper på rødt lys.
► Hør hele historien om Martine Moen (20) og hennes studietid på Bali i P3-dokumentaren «Strandstudentene»
Fire millioner innbyggere, fire millioner turister
Det er ikke bare norske studenter som reiser til Bali for å sole seg. De siste 30 årene har turismen blomstret på den indonesiske øya – og dette får konsekvenser.
– Alt endret seg da turistene begynte å komme hit.
Rianta Nyoman er født, oppvokst og bosatt i Canggu på Bali. Det er 30 år siden han så turister for første gang. En dag, mens han lekte i veikanten, kom en gjeng australiere kjørende nedover de hullete jordveiene med surfebrett på mopeden. Rianta hadde aldri sett mennesker fra et annet land før.
Nå er det turistene som sørger for at han tjener penger til livets opphold.
Rianta studerte økonomi ved universitetet, og etter endt skolegang livnærte han seg som fisker i tre år. Så kom turistene, og Rianta startet sin egen bedrift – i utgangspunktet utleie av biler og mopeder. Da turismen utviklet seg, vokste bedriften også. I dag er Rianta sjef for ti, og han har bygget et «homestay» på eiendommen sin. Nye turister sjekker inn hver eneste uke.
– Hvis turistene ikke hadde kommet hit, ville jeg nok fortsatt fisket eller arbeidet på risåkrene, forteller han.
Fakta om Bali
Geografi: Bali er en øy og provins i Indonesia, en av Sundaøyene, mellom Java i vest og Lombok i øst. Innbyggere: 4,2 millioner (2014). Hovedstad: Denpasar.
Religion og kultur: Befolkningen er beslektet med javaneserne, men til forskjell fra resten av Indonesia er 87 % av befolkningen hinduer. Fra 1400-tallet, da islam ble utbredt på Java, har Bali (og naboøya Lombok) vært det eneste området i Indonesia der den tradisjonelle hinduismen er bevart. Det er derfor først og fremst på Bali at man møter den gamle indonesiske kulturen uten de senere muslimske innslag, med omfattende og fargerike religiøse ritualer.
Terrorbomber: 12. oktober 2002 ble Bali rammet av en bilbombe i den populære turistbyen Kuta. 202 mennesker (flest utenlandske turister) ble drept. Over 200 ble skadet. Terroraksjonen førte til krise for turistindustrien. 1. oktober 2005 ble Bali igjen rammet av terror: Flere bomber detonerte i Kuta og på en strand rett utenfor byen. 23 personer ble drept (inkludert tre selvmordsbombere) og over 100 ble skadet.
(Kilder: Store norske leksikon / The Jakarta Post / Wikipedia)
Større forskjeller
Balineseren Gus De (24) har også en jobb basert på turisme: De siste ti årene har han arbeidet som surfeinstruktør. Studentene hans er hovedsakelig fra Norge eller Sverige. De lokale balineserne tar derimot ingen kurs, men kaster seg ut i bølgene og prøver på egen hånd.
– Hvis turistene hadde sluttet å komme til Bali, hadde vi fått et stort problem. Det er det eneste vi tjener penger på. Uten turister er vi ingenting, sier Gus.
Turistboomen på Bali har skapt en haug med nye arbeidsplasser, og den indonesiske øya har fått en mye bedre økonomi. Samtidig finnes det flere skjær i sjøen.
– De store endringene med tanke på arbeid gjør at det har blitt større forskjeller mellom folk enn det har vært før, sier Anette Fagertun.
Hun er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning Vest ved Høgskolen i Bergen, og har spesialisert seg på Indonesia siden 1996. Enkelte klarer seg i den nye økonomien, forklarer Fagertun – for eksempel de som har arvet land. På Bali er det ikke lov til å selge land, noe som fører til at landeierne leier ut i 99 år om gangen. Dette gir dem inntekter for et helt liv – og muligens for generasjonen som kommer etter.
For kvinner er derimot saken en helt annen: Arv går fra mann til mann, fra far til sønn.
– Kvinner som ikke arver land har ikke samme tilgang til den nye verdenen av arbeid. De må kanskje prøve å få seg en jobb på kafé, eller sy og selge én og én bikini.
Og selv om turismen har sørget for større arbeidsmuligheter på Bali, er det stor konkurranse om jobbene.
– Man ser at folk ikke får fast jobb. De får kontrakter på én dag, én uke, eller må jobbe gratis i et halvt år under løfter om en fast jobb. Det er mange former for å utnytte folk i det nye arbeidsmarkedet på Bali, og de som er ufaglærte har ikke så mange valg, sier Fagertun.
En stor belastning
Den lille øya Bali har en befolkning på fire millioner, og årlig kommer det nå like mange turister for å feriere. At befolkningstallet dobles hvert år er slett ikke uproblematisk.
– Det er enorme miljømessige belastninger på øya, spesielt når det gjelder overforbruk av vann – til golfbaner og basseng. I de små landsbyene kan man av og til oppleve at det ikke kommer vann i rørene, sier Fagertun.
Bali står overfor en vannkrise. Nesten én million balinesere er uten tilgang til rent vann, mens turister leier seg inn på hoteller som bruker flere millioner liter vann i året – slik at turistene kan bade i bassengene og dusje så lenge de vil.
Langs veiene ligger det plastikkposer og plastikkflasker, og søppel brennes utenfor husene. Foreløpig finnes det ikke noe system for å bli kvitt dette avfallet på en bærekraftig måte.
– De har hatt et system på det før, men nå er det så store mengder at en del blir dumpet i de samme skogene hvor folk tidligere har fisket i innsjøene og livnært seg på fiske, sier Fagerturn.
Vil ta øya tilbake
De siste årene har det vokst fram flere organisasjoner på Bali som protesterer mot at større og større områder med land blir konvertert til andre ting enn jordbruk, og brukt til for eksempel å bygge hoteller. Disse organisasjonene vil «ta øya tilbake», og er redde for at den balinesiske kulturen ødelegges av turismen.
– Jeg tenker at det ikke går an at en kultur blir ødelagt. Den forandrer seg, men på veien i forandringen kan den jo miste viktige ting. Jeg tror balineserne føler at de har mistet øya si, måter som de levde på før, var sammen på før, utøvde religionen sin på før, sier Fagertun.
Mange reagerer også på at turismen krever så store landområder, forteller hun. Fagertun tror det vil bli politisk endring på Bali i framtida.
– Det er nå såpass store problemer med avfall og oversvømmelser på grunn av utbygginger at jeg tror at en strengere regulering av turistutbygging vil presse seg fram.
– Det er ikke Bali lenger
Også surfeinstruktør Gus ser at turismen på Bali har negative sider. Det er nesten ingen som har lyst til å jobbe på risåkrene lenger, forteller han.
– Bøndene har et stort problem nå, for den neste generasjonen vil ikke arbeide med noe sånt. De vil heller gå på skolen og studere, sier Gus.
24-åringen har aldri sett Bali uten turister – men han husker at ting var annerledes tidligere.
– Alt har endret seg. Før var alt naturlig, med risåkre overalt. Nå begynner ting som det å forsvinne. Det kommer flere og flere hoteller og restauranter, sier Gus.
– Det føles som om dette ikke er Bali lenger.
► Hør hele historien om Martine Moen (20) og hennes studietid på Bali i P3-dokumentaren «Strandstudentene»
P3dok som podkast
Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.
(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)