I knutereglementet til Bergens-russen for året 2019 står det at man får svettearmbånd i lua om man trener minst tre ganger hver uke i løpet av hele russetida.
Hvis man i tillegg skårer seksere på alle prøver i samme periode kan man smykke seg med en papirbit med karakterene på.
I Oslo og Akershus er de ikke dårligere, her kan man delta på en humanitær aksjon eller kaste alt søppelet man ser gjennom en hel dag og få knute i russelua. Panting av flasker er også en knute – ja, så lenge pengene doneres til Røde Kors, såklart!
– Russetida har kommet gærent avgårde
De siste årene har flere russestyrer over hele landet bestemt at alkoholknutene skal gjelde for både alkoholfrie- og alkoholholdige drikker, og skal du ta en knute som innebærer seksuelt samvær med en medruss – så står det spesifikt i knutereglementet at man må ha bedt om samtykke, og ikke minst at det skal dreie seg om sikker sex.
Overgangen til en rekke «ordentlige» knuter kan delvis knyttes til «generasjon prestasjon», sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen. Unge, generelt sett, drikker mindre alkohol og gjør mindre av opposisjonelle aktiviteter enn tidligere.
– Men det er også en reaksjon på at russetida har kommet gærent avgårde noen steder, legger han til.
Slåssing, bråk og overgrep
I fjor fikk en relativt ny slåssekultur mye plass i media etter at en gjeng russ på ferie i Hellas ble pågrepet etter en rekke slåsskamper og voldsepisoder.
Pedersen mener slåssingen har rot i russebuss-miljøene og at det handler om å forsvare bussen og skolens ære.
Noen år tidligere, i 2015, dukket det opp en rekke voldtektsanklager etter russetreff i Kongeparken utenfor Stavanger og på Tryvann i Oslo, og i 2017 gikk politiet ut og advarte om at noen av russeknutene rett og slett kunne føre til voldtekter.
Alle disse negative medieoppslagene gjør at hele varemerket «russetida» kan bli svekket, mener Pedersen.
Så nå må de rette opp i ryktet.
– Vil gjøre så mye snilt som mulig
Sofie Christiansen i Ski er blant russen som allerede har hanket inn knuter for å gjøre noe bra.
Sammen med venninna Tuva Svendsen, har de kjøpt is og delt ut russekort til en barneskoleklasse ved Ski barneskole, de har panta flasker og donert pengene til Røde Kors, og de har levert roser til fremmede – bare for å gjøre dem glade.
Sofie sier hun selv husker hvor stas det var å få besøk av russ da hun var mindre, og at det var derfor de valgte å besøke barneskolen.
– Også vil vi gjerne være med på å endre det dårlige bildet mange har av russen, derfor vil vi gjøre så mye snilt som mulig, sier hun.
Video: Sofie og Tuva har delt ut is og russekort til en barneskoleklasse i Ski for å få russeknute og for å gi et godt inntrykk av russen.
– Noen få ødelegger for alle oss andre
«Det som irriterer meg mest er at de eldre tror at alle russ er sånn, mens det egentlig bare er noen få som ødelegger for alle oss andre,» skriver russ Pernille Hogstad Stene i VG.
Hun mener det har blitt så ille at hun nærmest ikke tør å ta på seg russedressen i frykt for at hun vil bli forhåndsdømt som en bølle.
Men hvorfor er det noen som «tar sånn av» akkurat i russetida?
Sosiolog og forsker Eivind Grip Fjær ved Universitetet i Oslo mener det begrensede tidsrommet russefeiringa pågår, og at muligheten til å delta bare kommer en gang, gjør at mange tror det er deres eneste anledning til å gjøre «gærne» ting, før muligheten går fra dem.
– Nettopp fordi det er en anledning man har kun én gang, så oppfattes overskridelsene man gjør som mindre farlige. «Jeg drikker ikke så mye til vanlig», for eksempel. Det gjør at deltakerne kan ta større sjanser enn de ellers ville tatt.
– Pynter på oppførselen
Professor Pedersen mener knutereglene som endres fra år til år kan være et middel for å bedrive det han kaller «facework».
– Det er nok en måte å pynte på oppførselen, og være politisk korrekt utad.
Han tror det er et uttrykk for at russen innser at de har havnet under press.
– Her må vi ha en forsvarsstrategi hvis man får motstand, en pen, pyntelig fasade.
I Grimstad, for eksempel, har russepresidenten ved Dahlske videregående skole gått hen og fjernet alle knuter som omhandler sex. Beslutning ble tatt i samarbeid med helsesøster på skolen, og russepresidenten tror de fleste synes det var helt greit.
– Noen ble nok litt skuffet, sier russepresident Stine Øynebråten (19) til Agderposten.
Video: Anna Jenssen har sjekket seg for kjønnssykdommer, tatt vaksine mot hjernehinnebetennelse og besøkt barn på sykehus for å dele ut russekort. – Vaksinen tok jeg fordi jeg har en bekjent som har gått bort av hjernehinnebetennelse, og det er lett å bli smittet når man er ute og deler drikke med mange.
– Russetida har blitt mer offentlig
PR-ansvarlig i Russens Hovedstyre i Oslo og Akershus, Iselin Andresen Olafsen, mener knutene bare gjenspeiler «hvordan vår generasjon er».
– Har dere inntrykk av at russen har skjerpa seg veldig, eller at russetida har blitt noe annet enn det var?
– Det er et faktum at russetida har blitt mer offentlig etter at vi har fått sosiale medier, sier hun.
Hun mener det kan medvirke til at unge tenker mer over handlingene sine.
– For det kan få store konsekvenser.
Knutesjef i Trondheims hovedrussestyre, Tone Schaaning, sier at russen verken har blitt verre eller bedre.
Der deles det blant annet ut knuter for å vaksinere seg, sjekke seg for kjønnssykdommer og gå med bøsse for Krafttak mot kreft.
Hun mener imidlertid at det fokuseres mest på det negative i media.
– Det gir kanskje litt feil inntrykk, men russen er egentlig ganske snille og greie.
– Kan bli flaut å bli sett i russedress
Forsker Eivind Grip Fjær ved universitetet i Oslo sier det kan godt hende at vi får se at russefeiringa ender opp med å bli utrendy.
– Hvis all eksponering i alle mulige medier gjør at russedress og konsept og låt og alt det som omgir feiringa blir noe «alle har gjort før», at mulighetene for å gjøre det på en egen måte synes å forsvinne, så vil de som ellers ville investert mye i feiringa, hvis de deltok nå, moderere seg. Hvis dette dras langt og hele feiringa blir ukul kan det bli flaut å bli sett i russedress.
Han tror likevel det ikke vil skje med det første.
– Så mange ungdom deltar i feiringa at for at dette skal ha noen konsekvens for feiringa, og ikke bare enkelte deltakere, så må veldig mange prioritere annerledes. Og fordi russefeiringa bare skjer en gang skal det nok en del til før det skjer.
